Koronaviruset og fremtiden

Mange har blitt eller står i fare for å bli permittert. En god del mennesker kommer også etter hvert til å miste jobbene sine. Hvor mange, avhenger av lengden på krisen. De typiske bransjene som er i den faresonen er beskrevet i dagspressen. Reiseliv, transport, store deler av industrien og varehandelen. Men også en god del fysioterapeuter kjenner på dette spøkelset. Hva gjør dette egentlig med oss?

Forskningen frem til nå har kommet frem til typiske modeller for hvordan vi som mennesker reagerer på stress. Som eksempel kan nevnes CATS-modellen (1):

CATS

Hans Selye, også kalt ”stressforskningens far”, publiserte i 1936 sitt første verk innen stresstemaet, dog uten å benytte seg av selve stressbegrepet, noe som ble beskrevet i senere studier. Cognitive Activation Theory of Stress (CATS) er en del av denne videreutviklingen, og beskriver blant annet at stimuli som oppfattes som negative eller truende vil bli rapportert som stress. Stressresponsen er avhengig av vår egen forventning til å dempe denne, eller våre evner til å løse problemene eller kravene som har oppstått. Aktivering av en stressrespons kan være kortvarig eller vedvarende. En kortvarig aktivering av stressrespons ser ikke ut til å representere helserisiko, mens en langvarig kronisk stresstilstand kan resultere i lidelse eller sykdom. Tidligere erfaringer er avgjørende for hvordan hjernen reagerer på stimuli. Ingen, eller et fåtall av oss, har vel erfaring med denne typen situasjoner som nå har oppstått.

Slike forventninger er knyttet til kognitive prosesser i hjernen som lagrer og bearbeider informasjon om at en type stimulus fører til en annen type stimulus, eller at en bestemt respons fører til et bestemt resultat. Disse læringsprosessene er i teorien beskrevet som ”læringsteori”, og er essensielle i CATS-modellen.

Deg og meg

Så hva sier egentlig dette oss? Jo, faktum er at samfunnet har stoppet opp på en brå og brutal måte for svært mange. Barnehager og skoler stenges, arbeidsplasser stenges og noen sitter på hjemmekontor. Andre sitter hjemme uten kontor og med et permitteringsvarsel i hånden. Og uten særlig grad av inntekt. Mange er redde for å bli koronasyke. Enkelte har allerede blitt syke. Eldre og alvorlig syke mennesker står i fare for å dø, dersom de smittes. Familiære forhold settes på prøve.

Dersom denne situasjonen blir kortvarig, kommer dette, ifølge CATS, til å gå helt fint for de fleste av oss. Men dersom den vedvarer, noe som ikke er usannsynlig, vil svært mange mennesker komme til å oppleve en relativt stor grad av uhelse fremover, mye på grunn av jobbsituasjon. Ingen steder å gå til, ingen fast inntekt – og alt dette medfører. Med uhelse mener jeg i første omgang lettere psykiske og fysiske plager. Noe som snart kan utvikle seg til alvorlige depresjoner og andre alvorlige sykdommer.

Hva kan vi gjøre?

Det finnes ingen god løsning på situasjonen. Det er lett å gi råd om å holde motet oppe. Det er lett å si at dette kommer til å normaliseres. Faktum er at den dagen situasjonen normaliseres, er kanskje mange ute av arbeidslivet – i hvert fall for en stund. Jobbene står ikke og venter på oss, slik mange er vant til. Vi må starte på scratch. Hele samfunnet må starte på scratch.

Det gjenstår å se.

John Henry Strupstad, fagredaktør

Referanse:

1. Ursin, H. and H.R. Eriksen, The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology, 2004. 29(5): p. 567-592.