Ingvild Øian Gjermundsen. Foto: Privat

På post for Norge i korona-krisen

I skyggen av diskusjoner om økonomiske krav og stengte klinikker, jobber lungefysioterapeuter landet over tett på covid-19-pasienter. Møt fire av dem som er på post for Norge i korona-krisen.

Publisert

De skifter til smittevernutstyr opptil flere ganger om dagen. Er tett på alvorlig syke covid-19-pasienter og ser hvor alvorlig sykdommen kan være.

På fritiden tar de strenge forholdsregler. De er minst mulig ute, besøker ikke familie og venner og bruker tiden til å oppdatere seg faglig.

Her forteller fire fysioterapeuter om sin nye hverdag med behandling av covid-19-pasienter.

Navn: Unni Syre

Alder: 44

Stilling: Spesialfysioterapeut ved terapiavdelingen Stavanger universitetssykehus og gruppeleder for fysioterapeuter på intensivavdelingen.

Jobber med behandling av covid-19-pasienter samt opplæring og veiledning av kolleger.

Min hverdag er både lik og ulik den jeg hadde før korona-viruset rammet oss. Jeg er vant til å jobbe tett på tvers av faggrupper, og det gjør vi minst like mye nå. Jeg jobber også tett på covid-19-pasienter som trenger bedre ventilering, slimmobilisering og eventuelt opptrening. 

Flere av pasientene ligger på intensivavdelingen over flere uker, og mange av de smittede må i respirator. Jeg er forberedt på at antallet pasienter vil øke.

Vi har noen nye rutiner. Blant annet har vi nå et omfattende smittevernsregime. Det er mye utstyr som skal av og på, når jeg går inn til pasientene og når jeg går ut. Det tar mye tid.

Jeg er ikke redd for å bli smittet, men jeg tenker på at jeg kan komme i fare for å smitte andre. Derfor tar jeg strenge forholdsregler på fritiden og nærmest isolerer meg. Jeg besøker ikke mine foreldre og er ikke sosial. Jeg bor alene, så det gjør det enklere å isolere meg.

I avdelingen har vi også gjort endringer. Vi møtes kun noen få av gangen fysisk. Andre møter gjennomføres på Skype. Vi bruker ikke samme PC og avvikler pauser i puljer.

Vi har blitt en sammensveiset gjeng – kanskje enda mer enn før – og er flinke til å hjelpe hverandre. Selv om vi står i en vanskelig situasjon, er det god stemning på jobben.

Navn: Tonje Klætte 

Alder: 52

Stilling: Spesialfysioterapeut ved medisinsk klinikk fysioterapi seksjon Ullevål. Jobber til vanlig med cystisk fibrose pasienter og andre lungesyke. Jobber nå både med covid-19-pasienter og ordinære pasienter. Har vært med å utvikle kunnskapspakke for fysioterapeuter ved Oslo universitetssykehus.

Det er dugnadsånden som dominerer på sykehuset nå. Vi står i krigen og vi står støtt sammen. Vi har det fint på jobb og fokuset er på å hjelpe pasienter og helsevesenet.

Jeg er ikke redd for å behandle pasientene så lenge jeg har riktig smittevernutstyr. Samtidig forstår jeg hvor alvorlig covid-19 kan være, og det er kanskje enklere for oss som jobber med pasientene å ha realistiske bekymringer.

Jobben tar mye plass for tiden, og på fritiden er jeg lite sosial. Jeg har en sønn på 19 og en mann, men utover det har jeg liten kontakt med andre. Jeg besøker ikke mine eldre foreldre, da de er i risikogruppen for å bli smittet. Fritiden er roligere, det kan du trygt si.

Jobben er også annerledes. Tidligere hadde jeg blant annet gruppetimer. Det gjør jeg selvsagt ikke nå. 

Jeg savner at verdens er normal, men det føles riktig det vi gjør. 

Jeg tenker også på pasientene når de skal tilbake til kommunene. Det vil være behov for rehabilitering for flere av dem, og mange vil trolig skrives ut tidligere enn det som er vanlig fordi vi trenger plassene til nye pasienter. 

Jeg håper kommunene er klare til å ta dem i mot og satser på at veien blir litt til mens vi går.

Navn: Ingvild Øian Gjermundsen

Alder: 31

Stilling: Fysioterapeut og klinikktillitsvalg Oslo universitetssykehus

Korona er min nye hverdag. Jeg er en del av covid-19-teamet og jobber kun med covid-pasienter. Det kommer en jevn strøm av pasienter og vi får bedre og mer erfaring for hver pasient.

Jeg bruker mye tid på å ta av og på meg smittevernutstyr. Jeg dobbeltsjekker alltid at alt sitter som det skal, at frakken er godt festet og at jeg er klar før jeg går inn i til pasientene. Vi har organisert pasientene slik at vi ikke trenger å skifte, hver gang vi skal inn til en ny pasient. Pasientene ligger på et sted, og vi har en sluse vi går igjennom når vi skal til dem. Verneutstyret gjør at jeg ofte blir klam og varm, når jeg jobber. Jeg jobber gjerne tett og fysisk med pasientene. 

Som regel er jeg inne i kohorten (hvor pasienten er samlet) i to timer i strekk, og da jeg kommer ut er jeg både varm og har merker etter åndedrettsvernet. Det er krevende å jobbe på denne måten. Jeg ser at vi gjør en forskjell hos pasientene og det gjør det givende å jobbe, selv om det er krevende og nytt, samtidig som verneutstyret skaper en større avstand enn vanlig. 

Jeg er ikke redd for å bli smittet selv, men jeg er redd for å spre smitte. Derfor er jeg nøye også når jeg har fri. Jeg går kun til butikken og tar forhåndsregler og er nøye med håndhygiene. Jeg bor alene i Oslo og sykler til og fra jobb. Jeg er ikke sosiale med venner og familie annet enn på Facetime og det er uaktuelt å besøke foreldrene mine.

Jeg merker at familie og venner er bekymret. I hvert fall ringer de oftere enn før. Jeg beroliger dem. Vi har godt smittevern.

Navn: Åse Kristine Waglen 

Alder: 36

Stilling: Fysioterapeut ved Oslo universitetssykehus og fagansvarlig for gastrokirurgi og gastrotransplantasjon. Hun jobber fortsatt i ordinær jobb samtidig som hun jobber med covid-19-pasienter.

Jeg har jobbet med covid-19-pasientene siden andre dag da de kom på sykehuset. Jeg har lest mye faglitteratur for å holde meg oppdatert om pasientene. I tillegg har vi en omfattende og grundig vaktopplæring ved sykehuset. I tillegg snakker jeg mye med de andre fysioterapeutene som jobber som meg. Det gjør at jeg føler meg trygg når jeg behandler covid-19-pasientene. 

Sammen med legene og sykepleierne, gjør vi hele tiden vurderinger av hvordan hver enkelt pasient skal behandles, hva de har behov for og hva de eventuelt tåler. I noen faser tåler ikke pasientene mer en nødvendig leieendring, mens noen pasienter mobiliseres opp til sengekant eller stående, også med respiratortube tilkoblet. Dette er ofte tung mobilisering som krever spesialisert kompetanse og 3-5 mennesker. 

Når en pasient har mye slim, har jeg som fysioterapeut en stor rolle i behandlingen av pasienten. Mange tror kanskje at covid-19-pasienter utelukkende har tørrhoste, men flere av dem har også slimproblematikk. 

Jeg synes det er faglig spennende å jobbe med covid-19-pasientene og kjenner igjen mye av behandlingen gjennom å ha behandlet blant annet influensapasienter med ARDS. 

Jeg føler jeg gjør en viktig jobb. Det er givende og spennende og vi jobber mer tverrfaglig nå enn før. Det å være endringsvillig er helt avgjørende nå.

Jeg er ikke redd for å bli smittet på sykehuset, men mer engstelig når jeg tar bussen. Jeg må ta buss for å komme på jobb.

På fritiden er jeg helt isolert. Jeg bor alene og slipper å tenke på at jeg kan smitte andre. Jeg handler på butikken, men tar forbehold.

Foreldrene mine er i risikogruppen, og jeg besøker ikke dem nå. Jeg er sosial på Facetime og Skype. Heldigvis har jeg kollegene mine og trygg økonomi. Det er det mange fysioterapeuter som ikke har nå.

 

 

 

Powered by Labrador CMS