Et smertehelvete

Ja, mange av oss ville sikkert ha brukt et så sterkt ord om det å leve med intense og vedvarende smerter i flere tiår. Et helt liv med smerte.

Publisert Sist oppdatert

Men Turid Loraas fra Elverum, som på en imponerende åpen og generøs måte deler erfaringene sine med Fysioterapeutens lesere, ordlegger seg annerledes. Hun synes hun har et godt liv, og beskriver sin egen livskvalitet som meget god. Dette til tross for den enorme utfordringen det har vært å leve med Bekhterevs sykdom fra 23 års alder.

– Jeg er mer aktiv enn venninnene mine som er friske, og har familie og venner rundt meg. For meg har det alltid vært viktig å være Turid, og ikke Turid med Bekhterevs, sier hun.

For å mestre hverdagen, er hun avhengig av å trene. Trening gir endorfiner og psykisk velvære, treningen holder henne oppe.

Ca. 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge lever med kroniske smerter. Dette er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. 

Hvordan påvirker det hverdagen når alt du kan tenke på, er at du har det vondt? Hvordan er det mulig å lindre smerten? Akseptere smerten som en del av livet?

Hvert annet år går Turid til kontroll ved Revmatismesykehuset på Lillehammer.

– Når jeg er til kontroll, får jeg høre at jeg er forbilledlig. Ifølge revmatologen min ville jeg ikke ha nådd opp til dørklinka i dag, hadde det ikke vært for den treningsinnsatsen jeg har lagt ned de siste 40 årene, sier hun.

Men hva med de som ikke klarer å være forbilledlige? Hva slags hjelp får de kroniske smertepasientene? Det er en kjent sak at behandlingstilbudet varierer sterkt fra kommune til kommune. Kroniske smerter har ikke særlig høy status, verken i spesialisthelsetjenesten eller i primærhelsetjenesten.

Da Turid Loraas for et par år siden fikk diagnosen brystkreft, gjorde hun en interessant observasjon, som forteller en god del om prioritering og status i helsevesenet.

– Plutselig ble jeg mottatt som en dronning. Alt gikk på skinner. Det var samtaler med lege, både med og uten partner, alle sider av livet med kreft ble belyst. I de 50 årene jeg har slitt med Bekhterevs, er det få som har vist interesse for sykdommen. Det var først da jeg kom til Revmatismesykehuset på Lillehammer for fire år siden, at noen spurte om hvordan jeg taklet den psykiske belastningen det er å leve med langvarige smerter, sier Loraas.

Flere ganger har hun blitt møtt av leger og fysioterapeuter som har uttrykt forskrekkelse over hvor stiv hun er i kroppen.

– Jeg synes det er snodig når det første de sier er: Du verden så stiv du er! Ville det ikke være bedre å åpne samtalen på denne måten: Jeg ser du er stiv. Hvordan er det å leve med denne tilstanden?

Med andre ord – se hele mennesket og livet de lever. Mye, men slett ikke alt kan fikses med trening.

Powered by Labrador CMS