Deltidsstudium i hverdagsrehabilitering

Deltidsstudium i hverdagsrehabilitering over to semestre med oppstart våren 2020. Søknadsfrist 17.februar.

Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Hvordan kan helsepersonell som arbeider i kommunenes helse- og omsorgstjenester legge best mulig til rette for dette?

Link til studiesiden finner du her.

Studieinformasjon:

  • Progresjon: Deltid
  • Studiested: Drammen
  • Studieopplegg: Samlingsbasert
  • Studienivå: Videreutdanning
  • Kostnader: 37.000,- Semesteravgift kommer i tillegg.
  • Studiepoeng: 30
  • Søknadsfrist: 17.02.2020
  • Oppstart: Vår 2020
  • Undervisningsspråk: Norsk
  • Antall semester: 2

Opptakskrav

Opptakskravet er helsefaglig bachelorutdanning eller høyskoleutdanning som f.eks. fysioterapi, ergoterapi, sykepleie, vernepleie eller sosionom, samt to års praksis fra helse- og omsorgstjenester.
Søk opptak nå

Organisering av studiet:

Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium på 30 studiepoeng.  Det gjennomføres fire samlinger av fire dager over to semestre, dvs. totalt 16 dager.

Samlingsdatoer 2020 vår:

1.samling: 9.-12.mars
2.samling: 4.-7.mai

Samlingsdatoer 2020 høst:

3.samling: 7.-10.september
4.samling: 19.-22.oktober

Hvorfor hverdagsrehabilitering?

Målgruppen for studiet er tverrfaglig helsepersonell som arbeider i kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Modellen med hverdagrehabilitering beskrives som et paradigmeskifte i hvordan man yter kommunale tjenester. Man gikk fra å planlegge for hvordan leve lengst mulig i eget hjem, til å legge til rette for at flere i større grad kunne leve lengst mulig i eget liv (jfr. den nye eldrereformen Leve hele livet).

Det er en satsing på hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Formålet er å legge til rette for utvikling og utprøving av modeller som er tilpasset omsorgstjenesten med hensyn til ansvar, organisering og kompetansesammensetning. De erfaringene som er gjort med hverdagsrehabilitering så langt i Norge, viser hvor viktig det er at kommunene tenker nytt rundt sine hjemmetjenester.

Dette lærer du:

Det skilles ofte mellom hverdagsmestring som tenkesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform:

Tankesettet hverdagsmestring kan være felles med mange ulike arbeidsformer, og kjennetegnes med at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Innsatsteam, hjelpemiddelformidling, forbyggende hjemmebesøk, fallforbygging, hjemmetjenester med mer kan alle ha hverdagsmestring som overbyggende tankesett.

Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Den starter med spørsmålet: Hva er viktig for deg nå? For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, er faglige pådrivere og står for opplæring av pleiere og hjemmehjelpere. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis justering av tiltak og avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres (Ness m.fl., 2012).

Helsepolitiske føringer og teorigrunnlag innen rehabilitering/hverdagsrehabilitering

  • nasjonale føringer på feltet
  • prinsipper for gode omsorgstjenester
  • helsefremmende arbeid
  • mestringsteori (approach-avoidance)
  • motivasjonsteori (SDT)
  • pasientens helsetjeneste
  • den nye pasientrollen
  • fremtidens pårørendepolitikk

Endringsprosesser i kommunens helse- og omsorgstjenester

  • hemmende og fremmende faktorer
  • kommunikasjon og samarbeid
  • tjenesteutvikling
  • metoder for kvalitetsforbedring av tjenestene

Hverdagsrehabilitering som metode og faglig tilnærming

  • personorientert tilnærming
  • brukermedvirkning; hva er viktig for deg- samtaler
  • ulike målgrupper for hverdagsrehabilitering (eldre, personer med psykiske helseutfordringer osv.)
  • rehabiliteringspyramiden
  • organisering av tjenesten og arbeidsformer; ulike modeller
  • tverrfaglige team; samarbeid og rollebeskrivelser
  • faktorer som påvirker hverdagsrehabiliteringsprosessen
  • kartlegging av brukerens ressurser og funksjonsnivå
  • kartlegging av bolig og omgivelser
  • utarbeidelse av Min Rehabiliteringsplan
  • dokumentasjon og evaluering (monitorering)
  • brukertilfredshet

Helsepedagogikk

  • læring, mestring og motivasjon; forholdet mellom motivasjon og mestring
  • brukerundervisning og -veiledning
  • helsepsykologi og motivasjon, motiverende samtale
  • kollegaveiledning

Treningslære

  • kartlegging av hva som er forsvarlig trening ift. brukerens helsetilstand
  • styrketrening og eldre
  • monitorering, progresjon og dosering av trening
  • ernæring og trening
  • faktorer som fremmer/hemmer prosessen:
    • smerter
    • balanse
    • medikamenter

Lenke til sist publiserte studieplan

Påmeldingsfrist:

17.02.2020

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Kneartrose: Uvitenhet gir mer kirurgi

I motsetning til retningslinjene for beste praksis for artrose i kneet, har funn fra flere forskjellige...

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten