«Den nordiske monografi» - et bidrag til kunnskap om fysioterapipraksis?

Gunn Engelsrud. Dr.polit. Professor ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges Idrettshøgskole.
gunn.engelsrud@nih.no.

Denne fagkronikken ble akseptert 11.oktober 2018. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.  

Forskning gjorde for alvor inntog i fysioterapien på 1980-tallet, og fysioterapeuter fikk nye muligheter til å forske. Etter hvert arbeidet også stadig flere fysioterapeuter med doktorgradsprosjekter. Fra den første disputasen i 1977 økte antallet avhandlinger utover 2000-tallet, og i dag er det ingen sjeldenhet at fysioterapeuter avlegger doktorgrad. Tendensen er, som i mange andre fag, at avhandlingene er artikkelbaserte og skrevet på engelsk. Dette er positivt og gjør forskningen tilgjengelig for en stor leserkrets. Jeg har ikke oversikt nok til å vurdere alle avhandlingenes tematikk eller vurdere hva de har bidratt med til fysioterapeutisk (daglig) yrkesutøvelse og praksis. Praksisen har trolig endret seg i tråd med forventningen om at behandling og metoder som brukes skal ha dokumentert effekt, som også skal være etterprøvbar. Som allerede sagt, er dette vel og bra; men som alt annet har det også en skyggeside. En skyggeside kan være at monografier som omhandler fysioterapi som relasjonell og sosial praksis ikke blir like tilgjengelige. Dette er en grunn til at jeg her vil gjøre et forsøk på å omtale noen avhandlinger skrevet av nordiske fysioterapeuter, plassert innenfor en kvalitativ, empirisk humaniora- og samfunnsvitenskapelig kontekst. De fire er: Eline Thornquist, Kerstin Ek, Susanne Rosberg og Nina B Schriver. Felles for avhandlingene er at det utvikles kunnskap om hvordan fysioterapeuter inngår i og skaper relasjoner til sine pasienter, og hvordan de handler og behandler. Samtidig bidrar de med teoriutvikling om og i fysioterapifaget. Forskningsmaterialene hos alle fire er utviklet over tid.

Les artikkelen i fulltekst i Fysioterapeuten eblad.