Testing av fysisk form i fysioterapipraksis – en metodestudie

Doktorgrad i Fysioterapeuten 3/2015

Fagartikkel

Anne Therese Tveter, fysioterapeut, PhD., Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, avdeling helsefag.

Veiledere: Professor Inger Holm og professor Hanne Dagfinrud.

Prosjektet er finansiert av Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter gjennom FYSIOPRIM-programmet; et stort forskningsprogram om forskning i primærhelsetjenesten.

Disputas fant sted 27. november 2014 ved Universitetet i Oslo.

Originaltittel: Measuring health-related physical fitness in patients with musculoskeletal conditions in outpatient physioterapy clinics – A methodological study.

Det er vitenskapelig dokumentert at fysisk inaktivitet fører til en rekke helseproblemer. Selv om muskelskjelettplager i all hovedsak kjennetegnes ved smerte og nedsatt funksjon, viser forskning at pasienter med muskelskjelettplager også er mindre fysisk aktive og mer dekondisjonerte sammenliknet med friske personer. Internasjonale retningslinjer anbefaler eldre personer og personer med kroniske plager å bedre sin helserelaterte fysiske form, der kondisjon, kroppssammensetning, styrke og bevegelighet er egenskaper som inngår. I tillegg til den rent diagnosespesifikke behandlingen bør fysioterapeuten derfor også ha fokus på trening. Men for å kunne evaluere pasientenes helserelaterte fysiske form, er det nødvendig med enkle instrumenter med gode måleegenskaper som er anvendbare i klinisk fysioterapipraksis.

Hensikten med dette prosjektet var å undersøke måleegenskaper (reliabilitet, validitet, responsivitet og tolkbarhet) og anvendbarhet av relevante fysiske tester og pasientrapporterte instrument for måling av fysisk form hos pasienter som oppsøker fysioterapeut for muskelskjelettplager.

To utvalg med 320 pasienter med muskelskjelettplager ble rekruttert fra ulike fysioterapiklinikker i Norge for undersøkelse av reliabilitet, validitet, responsivitet og anvendbarhet. I tillegg ble det samlet inn et tredje utvalg på 370 personer fra den generelle befolkningen som danner grunnlag for et referansemateriale (tolkbarhet). Instrumentene som ble undersøkt, ble valgt ut basert på forhåndsdefinerte kriterier, et litteratursøk samt en konsensusprosess i en ekspertgruppe av erfarne klinikere og forskere. Instrumentene som til slutt ble valgt var 6-minutter gangtest, trappetest, 30-sekunder sette-og-reise seg, grepsstyrke, fingertupp-gulv samt et enkelt spørreskjema om fysisk form.

Våre analyser viste at 6-minutter gangtest, grepsstyrke og spørreskjemaet kunne måle fysisk form på en reliabel og valid måte, mens trappetesten, 30-sekunder sette-og-reise seg og fingertupp-gulv viste mer varierende grad av akseptabel reliabilitet og validitet. Ingen av instrumentene var i stand til å kunne fange opp en endring i fysisk form over tid (responsivitet) hos den totale gruppen av pasienter med muskelskjelettplager, men 6-minutter gangtest, trappetest, 30-sekunder sette-og-reise seg og spørreskjemaet kunne fange opp en endring hos enkelte grupper av pasienter (pasienter med underekstremitetsplager og pasienter med systemiske plager).  Anvendbarhet ble undersøkt ved å se på tidsbruk samt hjelp til å gjennomføre testene og besvare spørreskjemaet, og dette ble ansett å være akseptabelt. Grepsstyrke, antall meter som ble gått på seks minutter og tiden brukt på trappetesten kunne bli kalkulert med ganske stor sikkerhet ut fra pasientens alder, kjønn, høyde og vekt. Det var noe større grad av usikkerhet knyttet til estimeringen av hvor mange ganger man setter og reiser seg i løpet av 30 sekunder, og hvor langt ned mot gulvet man rekker ned på fingertupp-gulv testen.

Bruk av standardiserte måleinstrumenter i klinisk praksis er viktig for kommunikasjonen mellom pasient og terapeut, og mellom ulike yrkesgrupper i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette prosjektet har gjort klinikere kjent med de begrensningene de ulike instrumentene har, og klinikerne kan dermed bruke instrumentene til de formål som er best egnet. Ut fra våre resultater, vil 6-minutter gangtest, trappetest og spørreskjemaet være best egnet til å vurdere endring over tid, mens grepsstyrke, 30 sekunder sette-og-reise seg, fingertupp-gulv, 6-minutter gangtest og spørreskjemaet muligens vil være best egnet som screeninginstrumenter. I tillegg har vi samlet inn et referansemateriale som gir klinikerne viktig informasjon om pasientenes fysiske form. En egen kalkulator for utregning av referanseverdier finnes tilgjengelig på internett (www.med.uio.no/helsam/forskning/prosjekter/fysisk-form/index.html).

Artikler:

1. Tveter AT, Dagfinrud H, Moseng T, Holm I. Measuring health-related physical fitness in physiotherapy practice: Reliability, validity and feasibility of clinical field tests and a patient-reported measure, Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy 2014:44: 206-216.

2. Tveter AT, Dagfinrud H, Moseng T, Holm I. Measuring health-related physical fitness in outpatient physiotherapy clinics: Responsiveness of fitness measures used in patients with musculoskeletal conditions, submitted 2014.

3. Tveter AT, Dagfinrud H, Moseng T, Holm I. Health-related physical fitness measures: Reference values and reference equations for use in clinical practice, Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 2014: 95:1366-73.

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten