Svimmelhet – symptomer, funksjon og livskvalitet

Doktorgrad i Fysioterapeuten 5/2014.

Fagartikkel

Anne-Lise Tamber, fysioterapeut, ph.d., Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO), og Høgskolen i Oslo og Akershus. Veileder: Professor Dag Bruusgaard.

Disputas fant sted 4. mars 2014 ved UiO.

Originaltittel: Persons with dizziness: Symptoms, functional ability, and quality of life.

Ved oppstart av prosjektet etterlyste kliniske eksperter behov for økt oppmerksomhet, kunnskap og ferdigheter knyttet til pasienter med svimmelhet i Norge. Personer med svimmelhet kan oppleve kraftige symptomer, begrensninger i dagliglivet og forringet

livskvalitet. Rapporter fra kunnskapsbasert praksis indikerte at tilpasset intervensjon, «vestibular rehabilitering», fremmer bedring av symptomer på svimmelhet, uklart syn ved bevegelser, ustøhet og generell funksjon. Avhandlingen omfatter en epidemiologisk studie, en metode studie og en klinisk oppfølgingsstudie.

Data fra tverrsnittsundersøkelsen i en generell befolkning, Helseundersøkelsen i Oslo 2000-2001 (HUBRO), ble analysert. Data omfattet 17.638 deltakere i aldersgruppene 30, 40, 45, 59/60 og 75/76 år. Forekomsten av uspesifikk svimmelhet var 28.7 prosent, rapportert oftere av kvinner enn menn, og av personer i aldersgruppen 75 år. Personer med ulike diagnoser og bruk av ulike medikamenter hadde økt sannsynlighet for uspesifikk svimmelhet, mest hos de som rapporterte smerter/stivhet i nakke/skulder. Jo flere rapporterte diagnoser/tilstander eller jo flere medisiner personer tok, jo større var sannsynligheten for uspesifikk svimmelhet. Slike funn i en generell befolkning, ikke bare blant eldre personer, hadde ikke blitt rapportert tidligere.

Etter oversettelsen av Dizziness Handicap Inventory til norsk, ble dets måleegenskaper undersøkt ved tverrsnitts- og longitudinelt forskningsdesign som inkluderte personer med svimmelhet av vestibulær, ikke-vestibulær og ukjent opprinnelse. Validitet ble undersøkt i utvalg 1 med 92 deltakere, og test-retest reliabilitet ble undersøkt i utvalg 2 med 27 deltakere.

Den norske versjonen har tilfredsstillende validitet og reliabilitet når den brukes som en totalskala. Anker basert «responsiveness» til klinisk viktig endring er påvist og rapportert for første gang. Verdier for endringsskårer for å overgå målefeil og for minste kliniske viktig endring er fremskaffet.

I en prospektiv 18 måneders oppfølgingsstudie av 68 personer med svimmelhet undersøkte vi endringer i generiske og tilstandsspesifikke måleinstrumenter, selv-rapporteringer og fysiske tester: Symptomer på svimmelhet, person-spesifikke viktige aktiviteter, funksjonsevne, livskvalitet, og helsestatus, samt tester knyttet til visuell skarphet og blikkrefleks, stående balanse og ganghastighet. Ved oppfølgingen viste deltakerne stor bedring i symptomer på svimmelhet, visuell skarphet, personlig viktige aktiviteter, funksjon i daglig- og arbeidsliv, og  livskvalitet. Omtrent halvparten av deltakerne rapporterte symptomer på vedvarende svimmelhet. Korrelasjonene mellom endringsskårer indikerer at utfallsmålene som ble benyttet fanger inn forskjellige dimensjoner av endring. Utfallsmål og deres måleegenskaper, kan undersøkes nærmere for å bedre tolkning av endringsskårer i denne pasientgruppen.

Kliniske implikasjoner

Selvrapporterte sykdommer og bruk av medisiner kan forklare den beskjedne økningen i forekomst av svimmelhet ved økende alder.

Funnene fra voksne i en befolknings studie kan være en påminnelse om medvirkende faktorer til uspesifikk svimmelhet i alle aldersgrupper.

Den norske versjonen av Dizziness Handicap Inventory kan benyttes for å beskrive innvirkningen av svimmelhet på livskvalitet, diskriminere mellom ulike grader av innvirkning og evaluere endring utover målefeil og klinisk viktig endring.

Omfattende undersøkelser av personer med langvarig svimmelhet kan gi informasjon om endringer på ulike funksjonsområder som er nyttig for pasienter og behandlere.

Symptomer, funksjon, og livskvalitet bør bli undersøkt i spesifikke undergrupper av svimmelhet i framtiden.

Artikler

– Tamber, Anne-Lise & Bruusgaard, Dag. Self-reported faintness or dizziness – comorbidity and use of medicines. An epidemiological study. Scandinavian Journal of Public Health 2009; 37: 613-620. DOI: 10.1177/1403494809105026)

– Tamber, Anne-Lise, Wilhelmsen, Kjersti, Strand, Liv Inger. Measurement properties of the Dizziness Handicap Inventory by cross-sectional and longitudinal designs. Health and Quality of Life Outcomes 2009; 7:101. DOI: 10.1186/1477-7525-7-101)

– Tamber, Anne-Lise, Bruusgaard, Kari A., Bruusgaard, Dag. Different changes of functioning: 18 months follow-up of persons with dizziness. Submitted to European Journal of Physiotherapy. Revidert versjon Posted online March 6, 2014: DOI: 10.3109/21679169.2014.886721

– Tamber, Anne-Lise, Bruusgaard, Kari A., Bruusgaard, Dag. Different outcome measures and domains of functioning: 18 months follow-up of persons with dizziness. European Journal of Physiotherapy. 2014. Early online: 1-11.

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten