Pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner

Doktorgrad i Fysioterapeuten 6/2019. 

Fagartikkel

Vegard Pihl Moen, fysioterapeut, ph.d., Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest.  

Hovedveileder: Professor Sturla Gjesdal. 

Tittel: «Disability in patients entering rehabilitation centres in secondary care in Norway: A cross-sectional study of predictors and the relationships with sense of coherence
and health-related quality of life».

Utgår fra det medisinske fakultet, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.

Hvert år gjennomfører i underkant 30.000 personer rehabilitering ved en privat rehabiliteringsinstitusjon. I Norge er det om lag 50 private rehabiliteringsinstitusjoner som har ytelsesavtale med de regionale helseforetakene, og er således en del av spesialisthelsetjenesten. Hva gjelder rapportering om denne pasientgruppen innad i helseregionene og fra Helsedirektoratet har vi kun kjennskap til rehabiliteringspasientenes alder, kjønn og diagnose. En mer omfattende kunnskap om denne gruppen, som vil være av betydning for å kunne møte helseutfordringene innen rehabilitering, mangler.

Formålet med dette doktorgradsprosjektet var å kartlegge rehabiliteringspasientenes helse, funksjon og helserelatert livskvalitet, og den sosiodemografiske sammensetning av pasientgruppen ved ankomst til rehabiliteringsinstitusjonene. Vi undersøkte også hvordan disse faktorene henger sammen og påvirker hverandre. Et hovedfokus var å øke kunnskapsgrunnlaget om funksjon og funksjonsnedsettelse. En undersøkelse i en slik skala har ikke har vært gjennomført tidligere i Norge, og vi fant det derfor nødvendig først å evaluere et generisk instrument som kunne måle funksjonsnedsettelse blant pasienter med ulike diagnoser. 

I siste del av prosjektet undersøkte vi hvordan funksjonsnedsettelsen kan reduseres med fokus på pasienters ressurser, slik det trekkes frem i Opptrappingsplan for rehabilitering 2017-2019. I den forbindelse undersøkte vi sammenhengen mellom funksjonsnedsettelse, helserelatert livskvalitet og pasientenes grunnholdning til livet, målt med sense of coherence (SOC). For å belyse dette, ble to strukturmodeller for sammenhengen mellom disse tre variablene undersøkt.

Avhandlingen baseres på baseline-data fra en prospektiv kohortstudie av rehabiliteringspasienter, forskningsprosjektet ‘REKOVE’ som ble omtalt i Fysioterapeuten 07/2016. Alle pasienter fra Helse Vest som ble henvist til somatisk rehabilitering ved en privat rehabiliteringsinstitusjon i perioden januar 2015 til juni 2015, ble invitert til å delta.

For evaluering av kartleggingsinstrumentet World Health Organization Disability Assessment Schedule versjon 2.0 (WHODAS 2.0) ble 970 pasienter inkludert. To tilfeldig utvalgte grupper ble så bedt om å besvare instrumentet to ganger, for henholdsvis retest-evaluering og responsitivitets-evaluering. For retest ble 53 pasient-skjemaer analysert, for responsitivitet 104 pasientskjemaer.

Reliabilitet og validitet av WHODAS 2.0 ble funnet til å være moderat til tilfredsstillende. For responsitivitet viste resultatene at spørreinstrumentet har enkelte begrensninger til å måle endring i funksjonsnedsettelse etter endt opphold ved rehabiliteringsinstitusjonen.

WHODAS 2.0 skåres fra 0 til 100, hvorav 0 er best og 100 betyr høyeste grad av funksjonsnedsettelse.  Rehabiliteringspasientene (n=984) hadde en gjennomsnittlig WHODAS 2.0 skår på 30, noe som tilsvarer et moderat nivå av funksjonsnedsettelse. Pasientene skåret lavest på domenet egenomsorg, det vil si at de i stor grad er selvhjulpne, mens oppgaver knyttet til husholdning og husarbeid hadde høyest skår (44.7). Et lite utforsket domene, funksjonsnedsettelse knyttet til deltakelse i samfunnslivet, skåret deltakerne forholdvis høyt (40.7).

Vi fant at multimorbiditet, lav utdannelse, dårlig fysisk form, smerte/ubehag, depressive symptomer samt en nevrologisk diagnose var relatert til funksjonsnedsettelse (høy WHODAS 2.0 skår). Hvor henvisningen kom fra hadde også betydning, da deltakere som var henvist fra primærhelsetjenesten hadde lavere funksjonsnedsettelse sammenlignet med deltakerne med henvisning fra spesialisthelsetjenesten.

Doktorgradsprosjektet viste at det er en sammenheng mellom SOC og mentale domener av funksjonsnedsettelse, men ingen sammenheng mellom SOC og fysiske domener. Resultatene fra structural equation modelling viste at det er en direkte effekt mellom SOC og helserelatert livskvalitet, men den går også via funksjonsnedsettelse. Det indikerer at man ved å styrke SOC, kan redusere funksjonsnedsettelse og bedre helserelatert livskvalitet.

Et overraskende funn var at strukturmodellene så ut til å passe bedre for pasientgruppen med hjerte- og karsykdommer (bedre «fit-indekser») enn for pasienter med muskelskjelettproblematikk.

Hovedprosjektet ‘REKOVE’ vil bli videreført ved hjelp av ett og tre års pasientrapporterte oppfølgingsdata som allerede er samlet inn, og som vil bli koblet med ulike registerdata. Det er planer om flere doktorgrader på dette materialet. Fremtidige studier vil blant annet undersøke de faktorene som bidrar til å hemme rehabiliteringspasientenes deltakelse sosialt og i samfunnet. I tillegg vil vi undersøke betydningen av SOC for endring av funksjonsnedsettelse for rehabiliteringspopulasjonen, om det er diagnoseforskjeller og hvilke andre faktorer som har betydning for utfallet. 

Artikler

1. Moen VP, Drageset J, Eide GE, Klokkerud M, Gjesdal S. Validation of World Health Organization Assessment Schedule 2.0 in specialized somatic rehabilitation services in Norway. Quality of life research : an international journal of quality of life aspects of treatment, care and rehabilitation. 2017;26(2):505-14. https://doi.org/10.1007/s11136-016-1384-5

2. Moen VP, Drageset J, Eide GE, Gjesdal S. Dimensions and predictors of disability-A baseline study of patients entering somatic rehabilitation in secondary care. PloS one. 2018;13(3):e0193761. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0193761

3. Moen VP, Eide GE, Drageset J, Gjesdal S. Sense of Coherence, disability, and health-related quality of life: a cross-sectional study of rehabilitation patients in Norway. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2018 [In Press].

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten