Mobilitet hos personer med kognitiv svikt og Alzheimers sykdom

Gro Gujord Tangen, fysioterapeut, PhD, forsker ved Avdeling for helsefag, Universitetet i Oslo og ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Hovedveileder: Professor Anne Marit Mengshoel. Biveiledere: Knut Engedal og Astrid Bergland.

Originaltittel: Mobility and cognition in patients with cognitive impairment and Alzheimer’s disease.

Disputas fant sted 13. mai 2015 ved Universitetet i Oslo. 

Demens er vanligvis forbundet med hukommelsesproblemer og atferdsendringer, imidlertid påvirkes også mobilitet, slik som gange, balanse og romlig orienteringsevne. Konsekvenser av redusert balanse og romlig orienteringsevne kan være dramatiske, slik som at pasienter faller eller går seg bort. Hovedhensikten i avhandlingen var å undersøke sammenhenger mellom mobilitet og grad av kognitiv svikt, samt å undersøke sammenhenger mellom mobilitet og ulike domener av kognitiv funksjon.

Avhandlingen baserer seg på data fra to ulike studier. Den første studien er en longitudinell studie som ble gjennomført i samarbeid med forskere ved Hukommelsesklinikken i Malmø, Sverige, og utvalget besto av 72 pasienter med demens med tidlig debut. Den andre studien er en tverrsnittsstudie hvor utvalget besto av 170 hjemmeboende pasienter med kognitiv svikt og Alzheimers sykdom, hovedsakelig rekruttert fra Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Hovedfunnene i den første studien som fokuserer på yngre personer (under 65 år) med demens er at gruppen med Alzheimers sykdom hadde bedre mobilitet enn gruppen med andre former for demens. Gruppen med Alzheimers sykdom ble fulgt opp ett år senere, og hadde da redusert mobilitet i form av at de brukte lengre tid på trappegange og på Timed up and Go. I den andre studien undersøkte vi ulike aspekter ved balanse ved å bruke testen Balance Evaluation Systems Test (BESTest). Tre grupper med ulik grad av kognitiv svikt (subjektiv/mild kognitiv svikt, mild Alzheimers sykdom og moderat Alzheimers sykdom) ble sammenlignet, og vi fant forskjeller mellom alle gruppene på alle aspekter ved balanse. Alle aspekter ved balanse var signifikant assosiert med det kognitive domenet eksekutiv funksjon i multivariate modeller hvor det ble kontrollert for demografiske faktorer. I den siste studien undersøkte vi romlig orienteringsevne ved å la pasientene gå gjennom en todimensjonal labyrint (Floor Maze Test). I denne studien så vi at pasienter med mild kognitiv svikt brukte lengre tid på alle deler av Floor Maze Test enn gruppen med subjektiv kognitiv svikt gjorde, mens gruppen med mild Alzheimers sykdom gjorde signifikant flere feil enn gruppen med mild kognitiv svikt. I multivariate modeller så vi at det var eksekutiv funksjon som var sterkest assosiert med utførelsen av Floor Maze Test.

Hovedkonklusjonen i avhandlingen er at endringer i mobilitet sees i svært tidlig stadium av Alzheimers sykdom, og til dels også hos personer med hukommelsesvansker uten demensdiagnose. Eksekutiv funksjon var det kognitive domenet som var av størst betydning for utførelsen av de ulike mobilitetsoppgavene. Resultatene indikerer at intervensjoner bør rette seg mot pasienter i tidlig fase av sykdommen for å se om funksjonstapene kan forebygges. 

Artikler:

1. Tangen GG, Londos E, Olsson J, Minthon L, Mengshoel AM. A longitudinal study of physical function in patients with early-onset dementia. Dement Geriatr Cogn Dis Extra 2012;2:622-631.

2. Tangen GG, Engedal K, Bergland A, Moger TA, Mengshoel AM. Relationships between balance and cognition in patients with subjective cognitive impairment, mild cognitive impairment, and Alzheimer disease. Phys Ther 2014;94:1123-1134.

3. Tangen, G.G., Engedal, K., Bergland, A., Moger, T.A., Hansson, O., & Mengshoel, A.M. 2015. Spatial navigation measured by the Floor Maze Test in patients with subjective cognitive impairment, mild cognitive impairment, and mild Alzheimer’s disease. Int Psychogeriatr. 1-9 available from: PM:25644091.