KOLS: Lungefunksjon, luftveissymptomer og dødelighet

Doktorgrad i Fysioterapeuten 1/2014.

Linda Leivseth, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. Veiledere: Arnulf Langhammer, Tom Ivar Lund Nilsen, Xiao Mei Mai og Roar Johnsen.

Disputas fant sted 9. oktober 2013 ved NTNU.

Originaltittel: Chronic obstructive pulmonary disease; lung function, respiratory symptoms, and mortality.

Studien er en del av Lungeprosjektet, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en underdiagnostisert sykdom med høy sykelighet og dødelighet. Symptomene inkluderer tung pust, kronisk hoste og tetthet i brystet. Personer med KOLS har ofte andre sykdommer som bl.a. angst og hjerte- og karsykdom.

Diagnosen KOLS stilles på bakgrunn av lungefunksjonsmålinger, og alvorlighetsgrad av luftveisobstruksjon er inndelt i fire nivåer; grad 1 til grad 4. I 2011 ble det foreslått en ny inndeling av KOLS som i tillegg til lungefunksjon tar hensyn til symptombyrde og antall tidligere forverrelser. Personer med KOLS grad 1-2 og færre enn to forverrelser siste år tilhører gruppe A hvis de har lav symptombyrde og gruppe B hvis de har høy symptombyrde.

Tilsvarende tilhører personer med KOLS grad 3-4 eller minst to forverrelser siste år gruppe C hvis de har lav symptombyrde og gruppe D hvis de har høy symptombyrde.

Artiklene i avhandlingen er basert på data fra Lungeprosjektet i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-97. I en tverrsnittstudie med 10.693 deltakere fant vi at både redusert lungefunksjon og angstsymptomer hadde sammenheng med mer rapportering av tung pust.

Innen samme nivå av lungefunksjon var tung pust mer vanlig blant personer med enn blant personer uten angst. Dette kan bety at angst har betydning for opplevelse av tung pust. I en kohortstudie hvor 10.491 deltakere ble fulgt i opptil 16 år fant vi at redusert lungefunksjon hadde sterk sammenheng med økt totaldødelighet og hjerte- og kardødelighet.

«Tung pust ved gange» hadde sammenheng med økt totaldødelighet uavhengig av lungefunksjon. «Kronisk hoste», «tung pust i ro» og antall luftveissymptomer hadde sammenheng med økt total dødelighet kun når lungefunksjon ikke var tatt hensyn til.

Luftveissymptomene hadde ikke sammenheng med hjerte- og kardødelighet uavhengig av lungefunksjon. Resultatene indikerer at «tung pust ved gange» bør tas på alvor.

Vi fulgte en kohort av 1.540 personer med KOLS i opptil 16 år og fant at dødeligheten økte gradvis fra KOLS grad 1 til grad 4, mens det var liten forskjell i dødelighet mellom gruppene A og B og gruppene C og D. KOLS-gradene predikerte død bedre enn ABCD-gruppene. Inklusjon av symptombyrde og antall forverrelser ser derfor ikke ut til å oppveie det at lungefunksjon blir redusert kun til nivåer i ABCD gruppeinndelingen av KOLS. 

Referanser:

- Linda Leivseth, Tom I.L. Nilsen, Xiao-Mei Mai, Roar Johnsen, Arnulf Langhammer: Lung function and anxiety in association with dyspnoea: The HUNT study. Respiratory Medicine (2012) 106: 1148-1157.

- Linda Leivseth, Tom Ivar Lund Nilsen, Xiao-Mei Mai, Roar Johnsen, Arnulf Langhammer: Lung Function and Respiratory Symptoms in Association with Mortality: The HUNT Study. COPD (2013) 9: 1–22.

- Linda Leivseth, Ben Michael Brumpton, Tom Ivar Lund Nilsen, Xiao-Mei Mai, Roar Johnsen, Arnulf Langhammer: GOLD classifications and mortality in chronic obstructive pulmonary disease: the HUNT Study, Norway. Thorax (2013) 68: 914–921.

Powered by Labrador CMS