Forskjeller i kvinner og menns helseatferd

Doktorgrad i Fysioterapeuten 10/2014.

Fagartikkel

Originaltittel: Making sense of chronic muscle pain: Analyzing gender in illness narratives

Birgitte Ahlsen, fysioterapeut, spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, Det medisinske  fakultet, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.  Veiledere:  Førsteamanuensis Kari Nyheim Solbrække og professor Anne Marit Mengshoel.  Disputas fant sted 7. mars 2014. Arbeidet er finansiert av Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.

I avhandlingen undersøkes forholdet mellom det å leve med kronisk smerte og kulturelle normer for mannlighet og kvinnelighet.  Selv om kroniske smerter statistisk sett forekommer like ofte blant menn som kvinner, har det fram til i dag blitt ansett som en typisk kvinnelidelse. I avhandlingen er det derfor spesielt menn som står i fokus.

Gjennom intervjuer med 10 menn og seks kvinner søker avhandlingen å svare på følgende overordnede problemstilling: På hvilken måte får kulturelle kjønnsnormer betydning for hvordan menn og kvinner i rehabilitering for langvarige smerter forteller om seg selv og sine sykdomserfaringer?

Teoretisk sett er avhandlingen inspirert av narrative tilnærminger til sykdom og helse og konstruktivistiske forståelser av kjønn.  Det betyr at kjønn ikke forstås som noe i seg selv, men snarere som noe viser til sosiale forventinger basert på folks biologiske kropp. En narrativ tilnærming innebærer å analysere deltakernes sykdomsberetninger som en sammenhengende fortelling med vekt på innhold og form og selvpresentasjon.

Studiens hovedfunn er at menn gjennom sine sykdomsberetninger uttrykker stor grad av personlig sårbarhet og ønsker om mer inkluderende fellesskap. Dette er erfaringer og ønsker som vanligvis har blitt tilskrevet kvinnelige pasienter og som dominerende normer for mannlighet gjør det utfordrende for menn å dele med andre, helsepersonell inkludert.  Studien får særlig fram mennenes individuelle behov for å reparere en skadet selvfølelse, ha noen å snakke med og høre til i et fellesskap og hvordan dette samtidig er intimt flettet sammen med en tradisjonell mannlig forståelse av sykdom som et konkret kroppslig problem forårsaket av ytre forhold. Studien viser også at mennene uttrykker sterk tiltro til hjelp av helsevesenet for å komme videre i livet, en orientering som tradisjonelt har blitt tilskrevet kvinnelige pasienter. Kvinnenes fortellinger i studien uttrykker også sårbarhet og uavklarte sosiale relasjoner, men forteller også om kvinner som har tatt klare grep i eget livet for forbedring av egen helse.

Avhandlingen bidrar til å utfordre en tradisjonell forståelse av kvinner og menns helseatferd som totalt forskjellig. 

Hvordan pasienten beskriver sine plager har stor betydning for hvordan helsepersonell tolker og forstår helseproblemet og for hvilken behandling som tilbys. Avhandlingen argumenterer derfor for at helsepersonell bør lytte nøye til pasientens egne fortellinger og være bevisst på hvordan kulturelle kjønnsnormer spiller inn og får betydning for hvordan erfaringer knyttet til kroniske smerter kommer til uttrykk og blir oppfattet av andre.  Dette er viktig for å kunne gi best mulig helsehjelp.

Artikler:

– Ahlsen, B., Mengshoel, A.M., & Solbraekke, K.N. 2012. Troubled bodies – troubled men: a narrative analysis of men’s stories of chronic muscle pain. Disability and Rehabilitation, 34, (21)765-1773.

– Ahlsen, B., Mengshoel, A.M., & Solbraekke, K.N. 2012. Shelter from the storm; men with chronic pain and narratives from the rehabilitation clinic. Patient Education and Counseling, 89, 316-320.

– Ahlsen, B., Bondevik, H., Mengshoel, A.M., & Solbrække Nyheim, K. 2013. (Un)doing gender in a rehabilitation context: a narrative analysis of gender and self in stories of chronic muscle pain.  Disability and Rehabilitation, posted online May.

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten