Formidling, nytte og metodeutvikling av elektriske rullestoler og scootere

Doktorgrad i Fysioterpeuten 5/2015.

Fagartikkel

Terje Sund, dr.med.vet., fysioterapeut og seniorrådgiver ved NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Oslo. Veileder: Professor Susanne Iwarsson og seniorforsker Åse Brandt.

Orginaltittel: Powered Mobility Devices in a Nordic Context: Service Delivery, Effectiveness and Methodological Development. Disputas fant sted 30. januar 2015 ved Lunds universitet, Lund, Sverige.

Ett av målene med avhandlingen er å undersøke de psykometriske egenskapene til to sentrale instrumenter: Satisfaction with the Assistive Technology Services (SATS) og The Nordic Mobility Related Outcome Evaluation of Assistive Device Intervention (NOMO 1.0).

Et annet mål er å undersøke hvilken nytte de ulike informantene har av hjelpemidlene i form av lettere utførelse og økning i antall utførte aktiviteter i hverdagen, målt med NOMO 1.0.

Det er også et mål å beskrive tidsbruken og hvem gjør hva i formidlingsprosessen (studiespesifikt instrument), samt brukernes tilfredshet med ulike aspekter ved prosessen (tilfredshet målt med SATS). Videre er det et mål å undersøke hvordan ulike hjelpemiddelsystemer påvirker formidlingsprosessen.

SATS er konstruert for å evaluere brukernes tilfredshet med aspekter ved hjelpemiddelformidlingen: Tilgjengelighet til fagfolkene, informasjon om hjelpemidler som er gitt, koordinasjon mellom fagfolkene, fagfolkenes kunnskaper om hjelpemiddelløsninger, ventetiden, brukernes mulighet til å delta i formidlingsprosessen, opplæring i bruken av hjelpemidlet, oppfølgingen etter at hjelpemidlet er gitt, alt i alt fornøydhet med formidlingsprosessen i denne saken. Spørsmålene besvares ut fra en 5 punkt skala: 1=svært misfornøyd, 5=svært fornøyd, pluss et vet ikke svaralternativ.

NOMO 1.0 er konstruert for å evaluere nytten av forflytningshjelpemidler, og består av fire ulike skalaer: 1) behov for hjelp fra andre under forflytning; 2) hvor ofte utføres ulike aktiviteter i dagliglivet (20 aktiviteter); 3) hvor lett/vanskelig det er å forflytte seg når aktiviteter i dagliglivet uføres (de samme 20 aktivitetene); og 4) antall utførte aktiviteter (indeks). Informantene intervjues to ganger; første gang når brukerne er i ferd med å få et forflytningshjelpemiddel. Intervju nr. 2 skjer når brukerne har brukt hjelpemidlet minst tre-fire måneder. Forskjellen mellom intervjuene uttrykker nytten av hjelpemidlet.

Delstudiene i avhandlingen omfattet voksne brukere som har fått utlånt en elektrisk rullestol eller scooter for første gang. Informantene ble rekruttert fra Odense kommune i Danmark, fra 10 av 20 sykehusdistrikter i Finland, og fra åtte av 19 fylker i Norge (consecutive sampling). Alle etiske prinsipper ble fulgt.

Delstudie 1: Test-retest reliabilitet, andel exact agreement, intern konsistens og floor/ceiling effekt til SATS instrumentet ble undersøkt i to telefonintervjuer med ca. to ukers mellomrom blant danske og finske informanter. Resultatene viste at de fleste verdiene var innenfor anbefalte nivåer, og konklusjonen var at SATS kan benyttes i telefonintervjuer blant brukere av elektriske rullestoler og scootere. Ytterligere psykometrisk testing av instrumentet er nødvendig.

Delstudie 2: NOMO 1.0’s generelle akseptanse, lett/vanskelig skalaens anvendelse, intern konsistens, test-retest reliabilitet, andel exact agreement, floor/ceiling effekter ble undersøkt blant danske, finske og norske informanter. En faktoranalyse ble gjennomført for å undersøke instrumentets konstruksjonsvaliditet. Test-retest reliabilitet og agreementdata ble innhentet ved hjelp av to intervjuer i informantenes hjem med ca. to ukers mellomrom.  

Resultatene viste at de fleste verdiene var innenfor aksepterte verdier. Faktoranalysen identifiserte en komponent for behov for hjelp fra andre-skalaen, og seks komponenter for hvor ofte-skalaen. Instrumentet bør testes for sensitivitet og gjennomgå ytterligere validitetstesting.

Delstudie 3: Det ble undersøkt hvilken nytte voksne danske, finske og norske informanter har av hjelpemidlene i et ettårsperspektiv. Prospektiv design. Gjennomsnittsalderen var 68 (SD=15.3) år. Resultatene viste at det ble lettere å utføre mange aktiviteter, og at innkjøp av dagligvarer og kjøre på tur ble utført oftere enn før informantene fikk hjelpemidlene. Antall utførte aktiviteter økte litt, men ikke i samme omfang. Basert på positive endringer for flest aktiviteter viser resultatene at menn, scooterbrukere og brukere med dårlig selvrapportert helse har mest nytte av hjelpemidlene.

Delstudie 4: Det ble undersøkt brukertilfredshet, hvem som gjør hva og hvor mye tid som blir brukt på de ulike oppgavene i formidlingsprosessen. Undersøkelsen omfattet informanter med scootere fra Danmark og Norge. Follow-up design. Fra 2008 og basert på funksjonsvurderinger, får en del brukere i Danmark et tilskudd tilsvarende 50prosent av kostnaden til scooteren og må betale resten selv dersom den defineres som et forbruksgode (som f. eks. en oppvaskmaskin) og ikke et hjelpemiddel. I Norge får personer som fyller inngangsvilkårene scooteren gratis.

Brukertilfredsheten var høy i begge utvalgene. I begge landene utførte fagfolkene i kommunene det meste av oppgavene i formidlingsprosessen. Resultatene viste at mer tid ble brukt på utredninger, administrasjon og total tid i det danske sammenlignet med det norske utvalget. I alt 68 prosent av de danske informantene hadde betalt deler av kostnadene til scooteren med egne penger. De nye reglene fra 2008 medfører at fagfolkene i Danmark må gjøre utredningene veldig nøye for å bestemme hvem som får scooteren gratis, eventuelt må betale deler av kostnadene selv. Begrunnelsene må dokumenteres nøye (administrasjon), noe som ikke er påkrevd i så stor grad i Norge. En dansk studie støtter forklaringen.*

*Referanse: Mindegaard P, Andersen M. Elscootere som forbrugsgoder. Ergoterapeuten 2011; 3:16-17.

Artikler:

1. Test-retest reliability and agreement of the Satisfaction with the Assistive Technology Services (SATS) instrument in two Nordic countries. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/24410414/?i=2&from=terje%20sund

2. Psychometric testing of the NOMO 1.0 for adult powered mobility users.

3. Effectiveness of Powered Mobility Devices in Enabling Community Mobility-Related Participation: A Prospective Study Among People With Mobility Restrictions. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/25677008/?i=1&from=terje%20sund

4. Documentation of and satisfaction with the service delivery process of electric powered scooters among adult users in different national contexts. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/22804870/?i=3&from=terje%20sund

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten