Trening kan muligens redusere smerte og bedre funksjonsevne ved patellofemoralt smertesyndrom

Fysioterapeuten 5/2015.

Fagartikkel

En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten.

Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfallsmål.Dokumentasjonen kan være av høy (++++), middels (+++o), lav (++oo), eller svært lav (+ooo) kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.

Dahm, KT og Giske, L. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Trening kan muligens redusere smerte under aktivitet og bedre funksjonsevne ved patellofemoralt smertesyndrom. Forskeren fant ingen dokumentasjon på hvilke type øvelser som er best. Dette antyder resultatene fra en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochranesamarbeidet.

Bakgrunn

Patellofemoralt smertesyndrom opptrer både hos idrettsutøvere og personer som ikke driver idrett. Tilstanden er karakterisert av smerter bak og rundt kneskålen. Smertene utløses ofte ved trappegang, løping, hopping, knebøy og huksittende. Skjevbelastning, overbelastning og redu-sert muskelstyrke er faktorer som kan relateres til smerten, men selve årsaken er ukjent. Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og en klinisk undersøkelse. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med røntgen eller MR for å utelukke andre diagnoser.

Behandlingen er konservativ slik som avlastning, teiping, såler og trening. Treningen fokuserer først og fremst på øvelser for lår- og hoftemuskulatur og kan grovt deles inn på følgende måte: muskelaktivitet (eksentrisk, konsentrisk, isometrisk), bevegelighet og øvelser med og uten foten fiksert mot underlaget (åpen og lukket kjede). Styrketrening av quadriceps, spesielt vastus medialis, tøyning av lårets utside samt koordinasjonsøvelser er ofte viktige elementer i treningen.

I Norge utgjør patellofemoralt smertesyndrom ca. 10 prosent av de som søker lege for knesmerter.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av ulike øvelser for patellofemoralt smertesyndrom. Nedenfor vises resultatene for øvelser sammenlignet med kontroll. Kontroll var ingen behandling, venteliste eller undervisningsmateriell. Studiene viste at:

Trening fører muligens til noe redusert smerte under aktivitet på kort sikt (+ooo)

Trening fører muligens til bedring av funksjonsevne på kort sikt (+ooo)

Kvaliteten på dokumentasjonen ble vurdert til å være av svært lav kvalitet på grunn av brede konfidensintervall, bruk av ulike måleinstrumenter i meta-analysene, heterogenitet (ulikheter i resultatene) og manglende blinding av dem som fortok målingene.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten inkluderte 31 randomiserte studier med til sammen 3.913 personer i oversikten.

Ti studier sammenlignet øvelser med kontroll og målte smerte og funksjon. Tiltakene bestod av ulike former for kne og hofteøvelser i åpen og lukket kjede, og varte fra seks til 12 uker. Det var stor variasjon når det gjaldt varigheten av symptomene (fra tre uker til seks måneder). Smerte ble målt på ulike måter slik som smerte i hvile, under aktivitet, etter aktivitet, til vanlig og verste smerte. Fem av studiene (375 deltakere) fant en liten reduksjon av aktivitetsrelatert smerte i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen rett etter at tiltaket var avsluttet. To studier (180 deltakere) viste også en liten reduksjon av smerte ved oppfølging etter 12 måneder. Sju av studiene (483 deltakere) brukte ulike spørreskjema (WOMAC, Anterior Knee Pain Scale (AKPS) og Lysholm skala) og fant en bedring av funksjonsevne i treningsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen rett etter at tiltaket var avsluttet. Tre av studiene (274 deltakere) viste en bedring av funksjonsevne ved oppfølging etter 12 måneder.

Ni andre studier sammenlignet ulike typer trening og fant ingen forskjell mellom trening under veiledning sammenlignet med trening hjemme (to studier), eller for trening i åpen kjede sammenlignet med lukket kjede (tre studier). Fire studier fant noe redusert smerte i gruppen som trente både hofte og kneøvelser sammenlignet med bare kneøvelser, men det var ingen forskjell i funksjonsevne. Dokumentasjonen var av svært lav kvalitet.

Kilde
van der Heijden RA, Lankhorst NE, van Linschoten R, Bierma-Zeinstra SMA, van Middelkoop M. Exercise for treating patellofemoral pain syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 1. Art. No.: CD010387. DOI:10.1002/14651858.CD010387.pub2.

Les hele oversikten i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD010387.pub2/abstract