Trening og luftveissykdom

Trening for å forebygge akutt luftveisinfeksjon

Oppsummert fra Folkehelseinstituttet i Fysioterapeuten.

Fagartikkel

En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten.

Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfallsmål.Dokumentasjonen kan være av høy (++++), middels (+++o), lav (++oo), eller svært lav (+ooo) kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.

Omtalt av Dahm, KT og Larun, L. Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet. 

Det er usikkert om trening påvirker antall personer som får akutt luftveisinfeksjon eller antall årlige luftveisinfeksjoner hos en person. Trening reduser muligens alvorlighetsgrad og antall dager med symptomer. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet. 

Bakgrunn 

Akutt luftveisinfeksjon er en av de vanligste årsakene til at folk oppsøker lege. Luftveisinfeksjoner er en fellesbetegnelse for infeksjoner i luftveiene som oppstår på grunn av virus eller bakterier, og kan variere fra vanlig forkjølelse til alvorlig lungebetennelse. Det skilles mellom øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Øvre luftveisinfeksjoner er infeksjoner i nese, hals, ører og bihuler. Nedre luftveisinfeksjoner er som regel mer alvorlige og oppstår i luftrør, bronkier og lungevev. 

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at antall årlige konsultasjoner for luftveisinfeksjoner i Norge har vært i underkant av 1,2 millioner de siste årene (1) og at influensa i gjennomsnitt har forårsaket 900 dødsfall årlig (2). Behandlingen av akutt luftveisinfeksjon varierer, og er blant annet avhengig av årsak og alvorlighetsgrad. Tiltak for å forebygge akutt luftveisinfeksjon er for eksempel god smittehygiene, vaksiner og gode levevaner. Fysisk aktivitet og trening har en positiv effekt på helsen generelt, og har forebyggende effekt mot flere sykdommer. 

Hva sier forskningen?

Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekten av trening sammenliknet med ingen trening for voksne. Trening er i denne sammenheng definert som en planlagt og målrettet aktivitet for å opprettholde eller bedre fysisk form. De viktigste utfallene var antall årlige luftveisinfeksjoner per person, antall personer med luftveisinfeksjon, antall dager med symptomer og alvorlighetsgrad.

Studiene viste at: 

  • Trening har muligens liten eller ingen innvirkning på antall som får akutt luftveisinfeksjon eller antall årlige luftveisinfeksjoner hos den enkelte sammenlignet med ingen trening (++00).
  • Trening reduserer muligens antall dager med symptomer og alvorlighetsgraden av symptomene sammenlignet med ingen trening (++00). 

Tilliten til resultatene ble vurdert til å være lav på av grunn av manglende blinding av utfallsmåler og ulike resultater på tvers av studiene eller brede konfidensintervall som skyldes få studier med få deltakere. 

Hva er denne informasjonen basert på? 

Totalt inngikk 14 randomisert kontrollerte studier med til sammen 1377 deltakere i oversikten, alderen varierte fra 18 til 85 år. Studiene inkluderte ulike treningsprogram med moderat intensitet, og bestod hovedsakelig av gange, gange på tredemølle, sykling eller en kombinasjon av disse. Det var stor variasjon i varighet, men treningen varte gjennomsnittlig i 12 uker med trening tre ganger i uken i, hver treningsøkt varte fra 30 til 45 minutter. 

Fire studier med 514 deltakere målte antall årlige luftveisinfeksjoner per person og fant ingen forskjell mellom treningsgruppen og kontrollgruppen (relativ risiko 1,00; 95% konfidensintervall fra 0,77 til 1,30). Fem studier med 520 deltakere målte antall personer som fikk minst én luftveisinfeksjon i studieperioden og fant ingen forskjell mellom gruppene (relativ risiko 0,88; 95% konfidensintervall fra 0,72 til 1,08). Fire av studiene var fra USA og én var fra Portugal. 

To studier med 373 deltakere (gjennomsnittsalder 60 år) målte alvorlighetsgrad av symptomer og brukte Wisconsin Upper Respiratory Symptom Survey (WURSS-24) skår. Skåren kategoriserer alvorlighetsgraden av symptomer i sykdomsperioden, og består av 19 spørsmål. Spørsmålene blir vurdert på en likert skala (0 -7). Lavere skår indikerer mindre symptomer. Metaanalyse av de to studiene viste en gjennomsnittsforskjell mellom gruppen etter 8 uker på -103,57 poeng (95 % KI fra -198,28 til -8,87). Det betyr at hvis gjennomsnittlig skår i kontrollgruppen var 352 poeng, så var gjennomsnittlig skår 103,57 poeng lavere (fra 198,28 lavere til 8,87 lavere) i treningsgruppen. Begge studiene var fra USA. 

Fire studier med 483 deltaker målte antall dager med symptomer i oppfølgingsperioden. Metaanalyse av de fire studiene viste en gjennomsnittsforskjell mellom gruppen etter 12 uker på -2,24 dager (95 % KI fra -3,50 til -0,98 dager). Tre av studiene var fra USA, den fjerde var fra Canada. 

Referanser 

  1. https://www.fhi.no/hn/statistikk/sykdomspulsen/arsstatistikk/
  2. https://www.fhi.no/sv/influensa/sesonginfluensa/rad-om-influensa/influensa---faktaark 

Kilde:

Grande AJ, Keogh_J, Silva V, Scott_AM. Exercise versus no exercise for the occurrence, severity, and duration of acute respiratory infections. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 4. Art. No.: CD010596. DOI: 10.1002/14651858.CD010596.pub3. https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD010596.pub3/epdf/full

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten