Fysisk aktivitet nytter!

Trening er nyttig for å redusere tretthet hos kreftpasienter

Fysioterapeuten 2/2013

Fagartikkel

En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten. 

Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfallsmål.Dokumentasjonen kan være av høy (++++), middels (+++o), lav (++oo), eller svært lav (+ooo) kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.

Dahm, KT og Giske, L. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 

Aerob trening, som gangtrening og trening på ergometersykkel, fører trolig til litt mindre tretthet (fatigue) hos kreftpasienter.Treningen kan redusere tretthet både under og etter behandling. Pasienter med brystkreft og prostatakreft ser ut til å ha mest nytte av treningen. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter en systematisk gjennomgang av relevant forskningslitteratur.  

Bedre behandling har ført til at kreftpasienter lever lengre. Selv om kreftbehandlingen er mer effektiv, har pasientene ofte plager som tretthet, smerter, redusert fysisk funksjon, dårligere livskvalitet og nedsatt immunforsvar.

Tretthet (fatigue) er det vanligste symptomet, og oppleves av ca. 70 % av kreftpasientene. Tilstanden kan ikke sammenlignes med vanlig tretthet, og blir for eksempel ikke borte ved hvile, og kan gi en vedvarende følelse av tretthet og utmattelse relatert til selve kreftsykdommen eller til behandlingen.

I Norge er det ulik praksis med tanke på å opplyse kreftpasienter om at trening kan være nyttig for å redusere tretthet. Det er også usikkert i hvilken grad disse pasientene får tilbud om trening.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt hvordan ulike treningsformer virker på tretthet hos voksne med forskjellig varighet og stadier av kreftsykdom. Trening ble sammenlignet med ingen trening eller annen behandling. I analysene ble tiltakene delt inn i ” trening generelt” med undergruppene ”aerob trening” og ”styrketrening”. Det ble gjort analyser for alle krefttyper samlet og egne analyser for bryst- og prostatakreft. Studiene viste at:

  • Trening generelt fører trolig til mindre tretthet hos kreftpasienter +++o
  • Trening generelt fører trolig til mindre tretthet hos pasienter med brystkreft +++o
  • Trening generelt fører muligens til mindre tretthet hos pasienter med prostatakreft ++oo
  • Aerob trening fører trolig til mindre tretthet hos pasienter med bryst- eller prostatakreft +++o
  • Styrketrening fører muligens til liten eller ingen endring i tretthet hos pasienter med bryst- eller prostatakreft ++oo

Vi har vurdert dokumentasjonen fra den systematiske oversikten til å være av middels og lav kvalitet fordi det var uklarhet rundt randomiseringsprosedyrene, manglende rapportering av frafall, heterogenitet (ulikheter i resultatene) mellom studiene og de som foretok registreringene var ikke blindet.

Mer om den systematiske oversikten

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i flere forskningsdatabaser, og fant til sammen 56 studier som de inkluderte i oversikten. Studiene hadde til sammen 4068 deltakere med forskjellige krefttyper. 28 studier med 1183 pasienter undersøkte pasienter med brystkreft, og seks studier med 515 pasienter undersøkte pasienter med prostatakreft. Få studier undersøkte pasienter med krefttyper som leukemi og lymfekreft.

Treningen ble utført under veiledning eller som egentrening. Aerob trening (22 studier med 1533 pasienter) bestod av ulike gangtreningsprogrammer, ergometersykling, yogaøvelser og trening i grupper. Styrketreningen (fem studier med 401 pasienter) var individuelt tilrettelagt med gradvis økende belastning. Intensiteten og treningsperioden varierte mellom studiene. De fleste tiltakene ble gjennomført to til tre ganger i uken med moderat intensitet. 18 studier undersøkte effekten av trening rett etter avsluttet behandling, og ti studier undersøkte effekten av trening mens pasienten fikk behandling (slik som kjemoterapi, strålebehandling eller hormonbehandling). Trening redusert tretthet både under og etter behandlingen. Få studier fulgte pasientene over lengre tid.

Kilde: Cramp F, Byron-Daniel J. Exercise for the management of cancer-related fatigue in adults. . Chochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11.