Operasjon av jumpers knee?

Oppsummert fra Folkehelseinstituttet. 

Omtalt av Dahm KT og Giske L, Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet.  

Åpen kirurgi fører muligens ikke til mindre smerte og bedre funksjon sammenliknet med eksentrisk trening for personer med jumpers knee. Kikkhullsoperasjon gir muligens mindre smerte og mer tilfredshet enn skleroserende behandling. Dette viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.  

Bakgrunn

Tilstanden patellar tendinopati, omtalt som jumpers knee, gir smerter i fremre del av kneleddet på grunn av irritasjon av patellarsenen, der den fester seg på tibia. Jumpers knee er en belastningskade som oftest rammer idrettsutøvere, og er mest vanlig i idretter med mye hopping. Tilstanden er degenerativ, og senen blir fortykket. Små blodkar vokser inn i senen. Små nervefibre kan også vokse sammen med blodkarene og bidra til smerten. Tilstanden deles vanligvis inn i fire nivåer: i) smerte etter aktivitet, ii) smerten gir seg under oppvarming, iii) smerte under og etter aktivitet, iiii) total ruptur av senen.

Det finnes flere konservative behandlingsformer for jumpers knee, slik som taping, antiinflammatoriske medikamenter, injeksjoner, fysioterapi og trening. Det er særlig to treningsformer som er aktuelle: eksentrisk trening og tung, langsom styrketrening. Hvis ikke behandling og trening fører frem, er operasjon et alternativ.

Hva sier forskningen?

Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekt av operasjon for voksne med patellar tendinopati.

For personer med jumpers knee viste studiene at:

-åpen kirurgi gir muligens liten eller ingen forskjell i smerte og funksjon sammenlignet med eksentrisk trening (++00).

-kikkhullsoperasjon fører muligens til mindre smerte og mer tilfredshet sammenlignet med sklerosering (++00). 

Tilliten til resultatene ble vurdert til å være liten, fordi det bare var inkludert én studie med få deltakere i hver sammenlikning. 

Hva er denne informasjonen basert på?

To randomiserte kontrollerte studier med til sammen 90 deltakere var inkludert i oversikten. Den ene studien sammenlignet åpen kirurgi med eksentrisk trening. Studien hadde 40 deltakere likt fordelt på de to gruppene. De fleste var menn (35 menn) som deltok i idrett eller trening, og gjennomsnittsalder var ca. 30 år. Deltakerne hadde smerter under og etter aktivitet, og symptomene hadde vart i gjennomsnittlig 34 måneder. Gjennomsnittlig smerteskår var 3,9 poeng på VAS (skala fra 0-10), der null er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte. Gjennomsnittlig funksjonsskår var 29 poeng målt med Victoria Institute of Sport Assessment (VISA), et spørreskjema med skala fra 0-100. Høyere skår indikerer bedre funksjon. Deltakerne i treningsgruppen gjennomførte eksentrisk trening for quadriceps på et skråbrett med 15 repetisjoner, tre sett to ganger pr. dag i 12 uker. Operasjonsgruppen ble operert med et fem cm langt langsgående snitt for å fjerne patologisk vev fra senen. Pasientene startet med rehabilitering etter at stingene var fjernet, og ble fulgt opp av fysioterapeut i 12 uker. Aktivitetsnivået ble gradvis økt før de startet med den samme eksentriske treningen som treningsgruppen. Det var ingen forskjell mellom gruppen for smerte (-0,4 (-1,18 til 0,38) eller funksjon 7,17 (-4,45 til 18,79) etter 12 måneder. En pasient i operasjonsgruppen utviklet kroniske smerter i quadriceps. Studien var gjennomført i Norge.

Den andre studien sammenlignet kikkhullsoperasjon med sklerosering. Studien hadde 52 deltakere likt fordelt på de to gruppene. De fleste var mannlige idrettsutøvere, gjennomsnittsalder var ca. 27 år. Smertene hadde gjennomsnittlig vart i 22 måneder. Kikkhullsoperasjon innebar en reseksjon av senen i lokalanestesi. Deltakere i skleroseringsgruppen fikk injisert polidocanol i senen for å bryte ned blodkarene. Dette ble gjort under ultralydveiledning. Resultatene viste at hvis gjennomsnittlig smerte i skleroseringsgruppen er 41,1 poeng, så vil operasjonsgruppen gjennomsnittlig ha 28,3 poeng mindre smerte (fra 14,8 poeng mindre til 41,8 mindre) etter 12 måneder. Pasienten i operasjonsgruppen var også mer tilfredse. Hvis gjennomsnittlig tilfredshet i skleroseringsgruppen var 52,9 poeng, var operasjonsgruppen gjennomsnittlig 33,9 poeng mer tilfredse (fra 18,74 poeng mer til 49,06 mer) etter 12 måneder, målt på en skala fra 0 til 100. Studien hadde ikke vurdert uønskede hendelser, og var gjennomført i Sverige.

Kilde

Dan M, Phillips A, Johnston RV, Harris IA. Surgery for patellar tendinopathy (jumper’s knee). Cochrane Database of SystematicReviews 2019, Issue 9. Art. No.: CD013034. https://doi.org/10.1002/14651858.CD013034

Powered by Labrador CMS