Fysisk trening bedrer kognitiv funksjon hos personer med demens

Giske, L og Dahm, KT, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 

Fysisk trening bedrer muligens kognitiv funksjon og evne til å utføre daglige aktiviteter (ADL) hos personer med demens. Forskerne fant imidlertid ingen påviselig forskjell mellom trening og standard behandling for symptomer på depresjon. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen, og vil i fremtiden legge større beslag på ressurser fra omsorgspersoner og fra helsetjenesten. Personer med demens får, i tillegg til kognitive problemer, ofte personlighetsforandringer, symptomer på depresjon og redusert fysisk funksjon.

Psykologiske tiltak og tiltak rettet mot atferd er blitt anbefalt som førstevalg ved behandling fordi medikamentell behandling har vist begrensede effekt og kan gi bivirkninger.

Fysisk trening er ett av aktuelle alternativ til medikamentell behandling, og det er vist sammenhenger mellom trening og kognitiv funksjon. Blant annet er det vist en sammenheng mellom cerebral perforasjon (balansen mellom forsyning av og behov for næringsstoffer til hjernen), kognitiv funksjon og fysisk form hos eldre friske personer. Det er også vist at trening er en kraftig stimulus som kan motvirke molykylære endringer som ligger til grunn for det progressive tapet av hippocampus’ funksjon ved aldring og Alzheimers sykdom.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av trening for personer klassifisert til å ha mild, moderat eller alvorlig grad av demens. Trening ble sammenliknet med standard behandling eller behandling i form av sosiale aktiviteter. Trening er enten aerob, styrke- og balansetrening eller kombinasjoner av disse, og standard behandling var behandling som vanligvis ble gitt på behandlingsstedet.

Studiene viste at:

Trening gir muligens noe bedre kognitiv funksjon ++oo.

Trening bedrer muligens evnen til å utføre daglige aktiviteter ++oo.

Trening gir ikke påviselig større bedring av symptomer på depresjon enn standard behandling ++oo. 

Vi har vurdert kvaliteten på dokumentasjonen til å være av lav kvalitet på grunn av uklarhet rundt randomiseringsprosedyrene, og heterogenitet (ulikhet) mellom studiene. Personene som deltok i studiene kunne ikke være blindet, men i de fleste studiene var personalet som foretok målingene blindet.

Mer om den systematiske oversikten

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk og inkluderte totalt 16 studier og 937 personer med demens i oversikten. Pasientene bodde på institusjon, og treningen ble gjennomført fra tre til fem ganger i uken i de ulike studiene. Treningsøktene varte fra 30 til 60 minutter, og lengden av treningsperioden varierte fra seks uker til et halvt år. Åtte studier med 329 deltakere undersøkte effekten av trening på kognisjon. Studiene målte kognisjon på ulike skalaer, flere av studiene brukte MMS (Mini-Mental State Examination) som er et 30 poeng spørreskjema. Seks studier med 289 deltakere undersøkte effekten av trening på evne til å utføre daglige aktiviteter. Studiene brukte ulike måleverktøy for å registrere ADL, blant annet Barthel ADL- Index. Denne skåren måler grad av uavhengighet fra en annen person, maksimal skår er 20 poeng. Seks studier med 341 deltakere undersøkte effekten på depresjon. Også her ble det brukt forskjellige måleverktøy. Ingen av studiene undersøkte effekten av trening på dødelighet. Studiene var gjennomført i Europa, USA og Australia. En studie var gjennomført i Sverige, ingen var utført i Norge.

Kilde:

Forbes D, Thiessen EJ, Blake CM, Forbes SC, Forbes S. Exercise programs for people with dementia (Review). The Cochrane Library 2013, Issue 12

Les hele oversikten i Cochrane Library: