Vitenskap i teori og praksis

Vitenskap i teori og praksis: Dialoger om kompetanse, makt og evidens i helse- og sosialfag

Av Bjarne Øvrelid, Pär Nygren

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag

Sider: 199

ISBN: 978-82-05-45020-2

Bokanmeldelse

Kun på nett

Vitale samtaler om viktige problemstillinger innen helse- sosialfag

Hvor godt fungerer grunnutdanning, forskning og yrkespraksis sammen innen de ulike profesjonene?  Er den yrkesaktive godt forberedt til sitt arbeid etter grunnutdanningen? Hvilke muligheter og begrensninger har yrkesutøveren i forhold til de utfordringer som venter? Disse og mange andre interessante problemstillinger drøfter de to forfatterne i denne boken.                             

Den ene av forfatterne, Pär Nygren, er professor i psykologi og forskningsleder ved et forskningssenter, knyttet til barns og unges kompetanseutvikling, på Høyskolen i Lillehammer. Han har lang yrkeserfaring innen sosialt arbeid, barnevern og psykiatri. Den andre forfatteren, Bjarne Øvrelid, er sosiolog og førsteamanuensis. Han er forsker ved samme forskningssenter, og har bl.a. forsket på velferdsstatens utvikling. Begge er erfarne undervisere som også har skrevet flere artikler og bøker, hver for seg og sammen med andre.                                                                                       

Utstyrt med en elektronisk opptaker møttes de to på en takterrasse i Marrakech og snakket flere timer sammen hver dag i en uke. Opptaket ble redigert og skrevet ut for denne bokutgivelse ett år seinere på sammen takterrasse. Boken er skrevet i dialogform. Av utseende er denne boken vakker. Omslag har en gul tekst mot en fin blå farge. Hvert av bokens tre hovedavsnitt innledes av velvalgte satiriske tegninger av Goya. Studer disse nøye med tanke på den følgende tekst!     

Begge forfattere har en bakgrunn innen sosialfag. Dette preger boken når de diskuterer problemstillinger på et generelt grunnlag, men blir tydeligst når de konkretiserer sine erfaringer. Forfatterne hevder det kan være en uoverensstemmelse mellom utdanningsstedets forslag til problemløsninger og hva som praktisk er mulig å utføre i yrkeslivet. Økonomiske begrensninger og andre samfunnsforhold kan begrense at de kan utføre visse oppgaver, slik de lærte i sin grunnutdanning. For å løse ulike problem i arbeidslivet må den yrkesaktive sine erfaringer i større grad komme grunnutdanningen til gode. 

Kommer forskningen yrkeslivet til gode? Visse arbeidsoppgaver innen ulike yrker kan ha urettmessig lav prioritet og status.  En viktig del av forskningens oppgaver bør være å forske på disse felt slik at de kan få den nødvendige oppmerksomhet og prioritering. Forfatterne undrer seg over om ikke høy status kan være for avgjørende for hva det velges å forske på. Har dessuten forskningen fått en for høy status i forhold til det praktiske arbeidet? Dette synes de i så fall er svært beklagelig. Det skal ikke være mer verdifullt å forske enn å være i et praktisk arbeid. De diskuterer også forskningsetikk. I en slik sammenheng må mennesker som det forskes på betraktes som subjekter.  De må ha muligheter for å påvirke sin egen situasjon, og ikke bli betraktet som objekter.

I hvilken grad er helse- og sosialarbeidere lydig redskap for visse samfunnsforhold? Øvrelid kritiserer NAV- reformen for dens alt for ensidige oppmerksomhet på den enkelte sitt ansvar for å komme tilbake til arbeid. Kan det være noe med hvordan arbeidsmarkedet er organisert i dag som gjør det vanskelig for den enkelte å komme tilbake til jobb? Nyttig problemstilling etter min oppfatning.                                                                                                                                              

Mot slutten av boken diskuteres begrepet evidens. Begge er kritiske til bruken av evidens for å fremme standardiserte løsninger på de individuelle problemer mennesker strir med. Øvrelid argumenterer for at enkeltmennesker krever individualiserte løsninger i langt større grad enn det «evidens» legger opp til. Begrepet evidens blir gjennomgått grundig og nyttig av Nygren og settes inn i sammenheng der han er opptatt av at all kunnskap er erfaringsbasert, enten det handler om en bonde, sosialarbeider, forsker osv. Dermed vil han oppjustere og i større grad sidestille statusmessig både praktisk og teoretisk kunnskap.

Boken kan trygt anbefales fysioterapeuter. Jeg grep meg ofte i å tenke på hvor godt min grunnutdanning hadde fungert i forhold til mitt begynnende og seinere arbeidsliv; dette på bakgrunn av hva jeg leste. Vi kan, gjennom boken, øve oss i større grad å se fysioterapi som en del av det hele samfunnet. Hvilke politiske føringer og verdisyn ligger i kravet til utføringen av vår jobb? Språket i boken er befriende enkelt. Det er godt å lese fagbøker uten unødige fremmedord. To vitale og engasjerte forfatterne gjorde dette til en god bok å lese. 

Einar Hafsahl

Fysioterapeut, Sandnes

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten