Telerehabilitering

Telerehabilitering

Av Annette Winkel, Lars Damkjær

Forlag: Munksgaard

Sider: 248

ISBN: 978-87-628-1628-2

Bokanmeldelse

Bokanmeldelse i Fysioterapeuten 9/2018. 

Nyttig om ny teknologi i rehabilitering

I dag har alle pasienter en smarttelefon, et nettbrett eller en pc. Vi kan være logget på til enhver tid, og kan nås uansett hvor vi befinner oss. Hvilke muligheter og utfordringer kan dette gi oss når vi snakker om rehabilitering? Telerehabilitering, definert som rehabiliterende ytelser over avstand gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, er en ny måte å tenke rehabilitering på. Teknologien utfordrer bildet av rehabilitering som noe som kun kan skje gjennom et fysisk møte mellom pasient og behandler. Denne boken tar sikte på å gi oss en innføring i definisjoner, overordnede prinsipper og hvordan praktisk bruk av den nye teknologien kan påvirke fysioterapeuters arbeidsform. 

Boken er primært skrevet for fysio- og ergoterapeuter, men kan også være nyttig for annet helsepersonell med interesse for teknologi og rehabilitering. Også ledere som ønsker å utvikle ny teknologi i sin virksomhet, kan ha interesse av boken. Boken gir oss et overordnet blikk på telemedisin generelt, og telerehabilitering spesielt. Den veksler mellom å vise oss hvordan teknologien kan implementeres på et systemnivå, til hvordan ny teknologi kan utvikles, og praktisk bruk i hverdagen. En egen taksonomi for telerehabilitering presenteres, med en beskrivelse av en klassifisering av telerehabiliteringens arketyper. Dette er viktig kunnskap å ha med ved innføring av telerehabilitering, da man gjennom dette i større grad kan se fordelene og ulempene med de forskjellige teknologiene, og nytten og bakdelen ved innføring av disse.

Boken er skrevet med det danske helsevesenet og samfunn som bakteppe, men mange av de samme utfordringene som beskrives i Danmark finner vi også igjen i Norge. Dette være seg den kommende eldrebølgen, kortere liggetid i sykehus, ønsket om mer rehabilitering i primærhelsetjenesten, etc. Bruk av teknologi er foreslått som en av løsningene på flere av disse utfordringene, både i Danmark og i Norge. Således driver dette oss i en retning av at teknologi vil bli en større del av arbeidshverdagen for fysioterapeuter i fremtiden. Vi vil høyst sannsynlig se flere varianter av telerehabilitering bli implementert i både spesialist- og kommunehelsetjeneste i årene som kommer. Forfatterne drøfter fint hvordan denne implementeringen kan endre våre arbeidsmetoder, positive og negative sider ved dette, og gir gode innspill til hvordan en implementeringsprosess bør foregå.

Boka er skrevet i 2017, og i en ny utgave bør det inngå et kapittel som omhandler hvordan EUs personvernforordning (GDPR) påvirker bruken av teknologi.

Evidensgrunnlaget for effekten av telerehabilitering, både kostnadsmessig og på klinisk nivå, er foreløpig sparsomt. Boken anerkjenner denne utfordringen, og har et eget kapittel avsatt til evaluering av telerehabilitering. Her beskrives blant annet MAST-modellen, en modell som kan gi en mer enhetlig forståelse av hvordan teknologien bør evalueres. Forhåpentligvis kan boken derfor være et bidrag til at vi i fremtiden får sterkere evidens for en eventuell effekt av telerehabilitering. 

Et interessant perspektiv i boken er om bruk av teknologi kan føre til økt empowerment for våre pasienter. Dette bør det forskes videre på, da telerehabilitering fortsatt er en ung teknologi, men med potensiale til å være et positivt supplement til tradisjonell rehabilitering. 

Lars Martinsen, master i helsefagvitenskap, Prosjekt Innovativ rehabilitering, Helsehuset Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS, Askim og Hilde Sørli, rådgiver teknologi/spesialfysioterapeut, Sunnaas sykehus.