Snåsakoden

Snåsakoden

Av Kristian Gundersen

Forlag: Aschehoug

Sider: 299

ISBN: 978-82-03-29388-7

Bokanmeldelse

Fra Fysioterapeuten 7/2013

Anbefalt sommerlitteratur for fysioterapeuter

Professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, har med boka Snåsakoden tatt for seg nærmere 50 alternative behandlingsmetoder og ser på de fra et vitenskapelig ståsted. Behandlingsformene spenner fra homeopati til kiropraktikk til lightning process, men også norsk psykomotorisk fysioterapi og manipulasjonsbehandling blir omtalt. I tillegg til kritisk gjennomgang av behandlingsmetodene gir boken en fin innføring i den vitenskapelige metode samt interessante avsnitt om godkjenning av utdanninger via Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen (NOKUT). Gundersen skriver også interessant om Nasjonalt forskningssenter innen komplimentær og alternativ medisin, NAFKAM og Nasjonalt Informasjonssenter for Alternativ Behandling, NIFAB. 

Snåsakoden er viktig for følgende grupper: alle som har benyttet, har interesse for eller har vurdert å benytte seg av alternativ terapi i en eller annen form, alle fysioterapeuter og alle som behandler pasienter. Den bør også leses av alle politikere og byråkrater som har sitt hovedvirke med beslutninger i helsevesenet. Boka er lettlest, har en god tone og jeg liker at Gundersen noen steder deler sine egne erfaringer med tvil satt opp mot vitenskapelige vurderinger. 

Fysioterapeuter skal lese denne boka for å oppdatere, eventuelt oppfriske seg på den vitenskapelige metode. Det er et hav av kurser der ute som er basert på enten gurukunnskap eller har en sterk økonomisk motivasjonsinnpakning fra kursholdere. Snåsakoden vil gi fysioterapeuter et glimrende utgangspunkt til å gjøre kunnskapsbaserte valg i forhold til sin fysioterapifremtid. Boka vil kunne rive i filler en del gamle sannheter og ta grunnlaget bort fra mangt et fysioterapiretta kurs man har deltatt på opp gjennom årene. Dette er kanskje ingen god følelse, men viktig for faget vårt, pasientene våre og personlig faglig utvikling. 

Spesielt interessant for fysioterapeuter er kritikken Kristian Gundersen retter mot norsk psykomotorisk fysioterapi. Denne grenen av fysioterapi er omtalt under “Guruer - roten til alt vondt”. Hovedkritikken, slik jeg ser det, er at det aldri har blitt utført god vitenskapelig, kritisk forskning på at metoden faktisk virker. Dette til tross for at den har eksistert i mange år. Han stiller også spørsmålstegn ved at forskningen som har blitt gjort på metoden nesten ikke har blitt sitert utenfor Norge, eller Norden. 

Som manuellterapeut blir man i boken satt i samme bås som kiropraktorene, men Gundersen skriver at “manuellterapeutene har en mindre eksotisk historie”. Med tanke på at manuellterapeutene er av de fremste i verden på ikke-medikamentell, kritisk og vitenskapelig forskning på muskel og skjelettlidelser blir dette en unyansert kobling. Det er derimot viktig at manipulasjonsteknikkene blir kritisk belyst. Og ser man på hvem som gjør kritisk forskning på manipulasjon med en klinisk og nyttig agenda, utover å lete etter de biomekaniske eller småfysiologiske enhjørningene, så er det manuellterapeutene. Men poenget er nok kanskje at det per i dag, ifølge Gundersen, ikke er god nok evidens for manipulasjon fremfor annen håndspåleggelse? Her har han et poeng for diskusjon.

Hva er nok vitenskapelig grunnlag for å velge bort en behandlingsform? Som pasient vil du ha et bedre grunnlag for å eventuelt velge bort behandlingsformer for deg selv etter å ha lest Snåsakoden. Som behandler vil man stå bedre rustet i forhold til å vurdere kurs og utdanninger med basis i den vitenskapelige metode. Hva som skal være Helse-Norges sine godkjente behandlingsformer er det politikerne som styrer. Kristian Gundersen er veldig tydelig på at heller ikke vitenskapen har svaret på alt. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til alle vitenskapelige vurderinger, men det er den sanneste vurderingen man har i øyeblikket. Derfor bør politiske beslutninger i helsevesenet baseres på vitenskapelige metoder. Jeg kunne ikke være mer enig. Boka gir en fornøyelig omtale av NOKUT, NAFKAM og NIFAB, som jeg er sikker på vil gi leseren noen overraskelser. Utover dette vil man også kunne lese om el-overfølsomhet og ME, som Gundersen gir navnet alternative sykdommer.

Vi går mot sommer med nyheter om at muskel- og skjelettplager koster Norge 70 milliarder årlig. Det må gjøres noen helsepolitisk viktige valg fremover. Jeg håper helsepolitikerne leser Snåsakoden i sommer og jeg vil anbefale Fysioterapeuten sine lesere til å gjøre det samme.

Vegard Ølstørn, Manuellterapeut, Helseweb.no, Oslo.