sarcopenia-morley_john_e-20320549-frntl

Sarcopenia

Av Alfonso J. Cruz-Jentoft, John E. Morley

Forlag: Wiley-Blackwell

Sider: 347

ISBN: 978-1-119-97587-8

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 3/2014

Innholdsrikt om aldersrelatert muskelsvinn

Begrepet «sarkopeni» er relativt nytt, og ble etter sigende introdusert av den amerikanske legen Irwin Rosenberg på 80-tallet. Ordet er gresk, og betyr «mangel på kjøtt». Rosenberg hevdet at «ingen aldersendring er mer dramatisk enn tapet av muskelmasse» og at «sarkopeni stjeler eldres’ frihet og uavhengighet».

Begrepet har i senere år fått en mye bredere betydning enn kun mengde muskelmasse, og en sarkopenidiagnose skal, i tillegg til en vurdering av muskelmasse, også inneholde en vurdering av styrke og funksjon. Sarkopeni knyttes også tett til skrøpelighet, institusjonalisering og dødelighet. Denne boken favner på en fin måte bredden i sarkopeni-begrepet.

Redaktørene Alfonso Cruz-Jentoft og John Morley (begge geriatere) har vært aktive innen den stadig mer omfattende forskningen som har foregått på dette området, og dette merkes godt i boken. De ulike kapittelforfatterne forankrer bidragene sine i forskning både på cellenivå og på epidemiologisk nivå. Temaene spenner fra definisjoner og utbredelse, til kosthold og proteinsyntese. Mye plass brukes på forholdet mellom muskelmasse, muskelstyrke, og funksjon. Det har lenge vært kjent at det ikke er et lineært forhold mellom disse, og forfatterne gjør grundig rede for hva de ulike aspektene betyr. Det vies en del plass til testing av muskelstyrke og funksjon, som bør få fysioterapeuter til å nikke gjenkjennende. I tillegg avklares distinksjonen mellom sedat atferd og inaktivitet, noe som er et svært aktuelt tema for tiden.

Hvordan man skal gå frem for å måle hvor mye muskelmasse en person har problematiseres også. De enkleste og billigste metodene er ofte de mest upresise, noe som kan ha konsekvenser for klinisk praksis, hvor tilgangen på MRI og CT kan være begrenset.  For øvrig er dette en bok hvor det kliniske fokuset ikke glemmes: Forfatterne har hele tiden øye for hvordan tilstanden påvirker mennesker, og kunnskapen som fremkommer i boken fremstår som nyttig i klinisk, praktisk arbeid. Fra fysioterapeut-ståsted synes jeg kanskje at trening som behandlingsform er noe stemoderlig behandlet, samtidig fremheves det i nesten hvert eneste kapittel at fysisk aktivitet er viktig.

Personlig syntes jeg avsnittet om sarkopeni og overvekt var av spesiell interesse. Når vi snakker om sarkopeni tenker vi kanskje fort på svært slanke eller magre personer, men en relativt stor andel personer med KMI på over 30 kan ha sarkopeni, og store studier har vist at kombinasjonen av sarkopeni og overvekt utgjør en adskillig større risiko for funksjonsvansker enn sarkopeni og overvekt hver for seg.

Det er viktig å understreke at dette er en bok som strekker seg langt forbi akkurat temaet muskelmasse. Selv om muskelmasse er kjernen har forfatterne brede perspektiver på aldring, skrøpelighet og fysisk funksjon. For eksempel fremheves enkle fysiske tester som ganghastighet, håndgrepsstyrke og Short Physical Performance Battery (SPPB) som nyttige surrogatmarkører for sarkopeni.

Det er litt uheldig at det er en del gjentakelser mellom innledningene til kapitlene, hvor de samme tallene går igjen. Dette kan sikkert delvis tilskrives at dette er første utgave. Kanskje det også hadde vært nyttig med en utforskning av sammenhengen mellom fall og sarkopeni. I tillegg reagerer jeg litt på de noe bastante uttalelsene i kapitlet om kosthold.

Men for å oppsummere vil jeg si at dette er en lærerik og innholdsrik bok, godt egnet for fysioterapeuter som jobber klinisk med eldre, samt også for forskere eller studenter som jobber med funksjon hos eldre. Boken kan nok egentlig også være interessant og nyttig for fysioterapeuter flest, siden endringene i muskelmasse og muskelstyrke som kan prege eldre kan begynne nokså tidlig i livet.

Bård Bogen, Forskergruppe i fysioterapi, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB.