Profesjonshistorier

Profesjonshistorier

Av Jan Messel, Rune Slagstad

Forlag: Pax

Sider: 809

ISBN: 978-82-530-3752-3

Bokanmeldelse

Bokanmeldelse i Fysioterapeuten 1/2015.

Viktig bok om profesjonenes historiske utvikling

I denne boken har 21 yrker i Norge fått sin historiske utvikling beskrevet fra sin spede begynnelse og frem til i dag. Rune Slagstad og Jan Messel har skrevet forordet. Slagstad har skrevet et generelt og innledende kapittel. De enkelte yrkene er alfabetisk ordnet etter hverandre i boken med advokat først og veterinær til slutt. Bidragene er bearbeidet gjennom flere år, med arbeidsseminar som metode, der forfatterne har lagt frem sine utkast for gruppen til diskusjon i plenum.

Eline Thornquist har skrevet om fysioterapi. Hun er professor ved fysioterapiutdanningen, Høgskolen i Bergen og er i tillegg spesialist i psykomotorisk fysioterapi. Historikere og sosiologer har skrevet de fleste artiklene. Kun fem av profesjonene har fått sin historie skrevet av kvinner.

Det har vært et kontinuerlig samspill og påvirkning mellom profesjon og samfunn gjennom de siste par hundre år. Det er mange liknende utviklingstrinn og problemstillinger blant yrkene. Norge var lenge et samfunn preget av gjennomgående mannsdominans. Kvinner fikk stemmerett først i 1913. Yrker med høyest status var i hovedsak forbeholdt menn. Sykepleie og fysioterapi, yrker som grenser opp mot legeyrket, var lenge besatt nesten utelukkende av kvinner i Norge. Legene, hovedsakelig menn, betraktet begge disse yrkesgruppene fra begynnelsen som sitt underordnede hjelpepersonell, og definerte deres oppgaver og ansvarsområder. De første norske fysioterapeuter, kalt sykegymnaster, ble utdannet i Sverige i annen halvdel av 1800-tallet.  I Norge hadde legene hånd om autorisasjonen og kontroll over utdannelsen fra første stund.  Thornquist peker på en annen interessant utvikling i Sverige. Utdanningen nøt stor respekt i Sverige i det nittende århundre, og sykegymnastene hadde stor grad av autonomi sammenlignet med legene. Per Ling ledet skolen fra 1813 og frem til sin død i 1839. Sykegymnastutdanningen ble sett på som en selvstendig disiplin, og utøverne var ikke definert som legens medhjelpere. Kroppslig disiplinering stod i sentrum. «En rank og velbalansert kroppsholdning ble sett på som uttrykk for personens moralske habitus», som Thornquist skriver. Arbeid med kroppen via gymnastikk/bevegelser skulle således ta vare på både det fysiske legeme og sjelen. Balanse og harmoni var målet.  Fagene anatomi og fysiologi dannet det vitenskapelige grunnlag. Kun menn ble utdannet i begynnelsen. Først i 1864 fikk kvinner adgang. Ut over tjuende århundre økte kvinneandelen i Sverige, og utdanningen ble her underlagt større grad av medisinsk kontroll. Sykegymnastene mistet mye av sin autonomi sammenlignet med legene. Thornquist har skrevet en usedvanlig klar, oversiktlig og helhetlig fremstilling av fysioterapiens vei i Norge frem mot en offentlig autorisasjon og dannelsen av et landsforbund (begge i 1936), utvikling av faget gjennom nye sykdomsgrupper som polio, særtrekk ved privat, kommunal og statlig fysioterapivirksomhet, videreutdanning frem mot mastergrad, rekvisisjonsordningen og mye annet. Jeg kan ikke se at noe er uteglemt.

Flere forhold har vært viktig for arbeidsvilkår og status for profesjonene. Dannelse av fagforbundene har bedret arbeidssituasjonen. Etiske vedtekter har forpliktet medlemmene og hevet yrkenes autonomi. Staten har etter hvert overtatt ansvaret for utdanning og autorisasjon av profesjonen, slik at de er enten lagt under høyskole eller universitet.

Politiske lover og føringer har påvirket profesjonene, slik som lov om kommunetjenesten i 1982.

Mange interessante problemstillinger kommer frem i boken. I hvilken grad utvikles særinteresser hos profesjonene eller tjenester til beste for befolkningen i profesjonsutviklingen? Mange profesjoner, som tidligere ble ledet av en representant for egen yrkesgruppe, har nå en økonom som øverste sjef. Går det i retning av mindre autonomi for fagprofesjonene og mer styring fra stat og eller andre yrkesgrupper? Slagstad skriver om at «New public management» med markedsretting og målstyring har medført at den offentlige sektor styres etter prinsipper fra den private sektor. Han er opptatt av hvordan dette påvirker fagkunnskapens plass i samfunnet, og hva profesjonenes samfunnsoppdrag i fremtiden blir.

Boken anbefales. Den er på mange sider, men de enkelte profesjonshistoriene kan godt leses uavhengig av hverandre.  Hvert bidrag er på om lag 40 sider.

Einar Hafsahl, fysioterapeut Sandnes