Når livet setter seg i kroppen

Når livet setter seg i kroppen – Oppmerksomt nærvær, muligheter og valg

Av Eldri Steen, Liv Haugli, Michael de Vibe

Forlag: Bazar

Sider: 208

ISBN: 9788202602307

Bokanmeldelse

Bokanmeldelse i Fysioterapeuten 1/2019. 

Livets besværligheter

Boken presenterer et behandlingstilbud i grupper til personer som lider av smerter i muskel- og skjelettsystemet, stress, indre uro og andre beslektede plager. Den enkelte skal gjennom blant annet mental tilstedeværelse få innsikt til å endre på forhold i livet som har ført til plagene. Kroppen som subjekt står i sentrum.

Eldri Steen er sykepleier og helse- og veiledningspedagog. Liv Haugli er spesialist i arbeidsmedisin. De to førstnevnte driver sammen «Livsstyrketrening», som er hovedsakelig et gruppeopplegg.  Michael de Vibe er lege og familieterapeut med doktorgrad i mindfulness.

Oppmerksomt nærvær er en sentral del av behandlingen. Ved at personer retter oppmerksomheten mot kroppen, blant annet gjennom måten han/hun puster på, skal en innsikt oppnås. Gjennom 16 kasusbeskrivelser får man stifte bekjentskap med personer hvor mange har smerter i kroppen knyttet til blant annet nakke, skuldre og armer. Kasusbeskrivelsene utgjør største del av boken. Under gruppeopplegget registrerer deltakerne pust. De flytter etter hvert oppmerksomheten rundt i kroppen, og skal videre observere hvordan kroppen har det.  Mange av personene har fått smertestillende medisiner og fysioterapi, ofte i flere omganger. Det står ikke skrevet i boken hva slags fysioterapi de har fått, men det er tydelig at behandlingen kun har vært symptomatisk og uten varig hjelp. Først med Livsstyrketrening fikk de hjelp. De kunne endre på forhold i hverdagen, med innstilling til livet generelt og jobbsituasjonen. Så ble alt så meget bedre.

Alle de 16 personene har funnet ut hva som var kjernen i deres problem og det fortsetter de å arbeide med. Det kan være at de ikke greide å si nei, at de var for opptatt av hva andre mente om det de gjorde, at de kjente på skam – og så videre. Så skal de reflektere videre over dette sammen med de andre deltakerne i gruppen. Når problemet er definert, skal de tegne et bilde av problemet. Slik økes innsikten ytterligere for den enkelte, ifølge boken.  De skal bruke bilder/metaforer. De blir oppfordret til for eksempel å tegne en rosebusk, at de er en rosebusk og hvordan deres rosebusk ser ut og hvordan den er forankret med jorden. Denne typen bruk av metaforer legger sterke føringer for hva den enkelte skal være med på. Hvem tør å protestere når fagpersoner oppfordrer til å gjøre slike oppgaver?

Så blir leseren av boken spurt om han/hun kjenner seg igjen i problemet til den enkelte, og bedt om å skrive ned hva man kommer på knyttet til problemet. En manual på mulige setninger skal fylles ut. Eksempel: «Når jeg tenker på skam, så tenker jeg på (....)». Videre skal man benytte seg av daglig oppmerksomhetstrening.

Uten hjelp til å forstå og endre på hva som skaper plagene, kan ikke en pasient bli bedre. Det er etter min mening helt grunnleggende. Det vil for mange være godt å stoppe opp og vurdere hvordan man lever livet på jobb og med andre. Det kan være viktig å kjenne på hvordan man puster, stanse opp hvis mulig, når livet er for travelt og stressende. Samtidig er jeg spørrende til hvordan disse personene får hjelp. Det er nesten for godt til å være sant.

Gjennom oppmerksomt nærvær/mindfulness skal man finne hvor skoen trykker, hvor problemet ligger. Så skal man fortsette å jobbe med dette gjennom å tegne, skrive ned stikkord knyttet til problemet og komme til en erkjennelse av hvordan man kan endre på tilværelsen slik at plagene minskes.

Mange av mine pasienter innen psykomotorisk fysioterapi strever med tilsvarende plager som beskrives i boken. I deres krevende livssituasjon finnes ingen enkle løsninger. De har nok med å hodet over vannet. Denne troen på at det finnes en løsning for alt, finner jeg for enkel. Hvis forholdene ved en arbeidsplass er helseskadelig, lar de seg ikke endre ved at den ansatte endrer innstilling. En klinisk undersøkelse som fysioterapeuter utfører er unødvendig, synes det som ut fra boken. Fysioterapeuten er gjort overflødig.

Boken anbefales ikke for fysioterapeuter. Prøv heller å være en god kliniker, og ha blikket rettet mot psykiske og fysiske årsaker når det gjelder både hva pasienter forteller og hva som kommer frem av øvrige undersøkelser. Samarbeid gjerne med psykologer/psykiatere der dette er nødvendig. 

Einar Hafsahl, spesialist i psykomotorisk fysioterapi

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten