Lytt, legerolle og kommunikasjon

Lytt, Legerolle og kommunikasjon

Av Edvin Schei

Forlag: Fagbokforlaget

Sider: 334

ISBN: 978-82-450-0928-6

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 4/2015.

Hvordan bli en tryggere og mer effektiv kliniker?

Boken Lytt – legerolle og kommunikasjon er en lettlest, ryddig bok med faglig tyngde innen kommunikasjonskunsten. Med en kombinasjon av kasuistikker og vitenskapelig forankring klarer forfatteren å tydeliggjøre den kliniske nytteverdien av god kommunikasjonsteknikk. De kliniske eksemplene innbyr til refleksjon rundt det teoretiske grunnlaget i boken, samt egen praksis. Boken gir en grundig og utfyllende innføring innen kommunikasjonskunsten og bærer preg av å være skrevet av en erfaren kliniker til klinisk bruk. Den fungerer også som en tankevekker i at man kan og bør blir bedre på kommunikasjon. Med bruk av historier fra klinisk praksis og kunnskap innen kommunikasjonsteori, får leseren en god innsikt i potensielle fallgruver og tankefeil, samt gode verktøy til å forbedre egen lytte- og kommunikasjonsteknikk. Forfatteren trekker frem at man med god kommunikasjonsteknikk vil oppleve at «vanskelige pasienter» blir «spennende pasienter». Oppbygningen til boken gjør at man kan velge å lese fra A til Å, enkeltkapitler eller bruke den som et oppslagsverk.

Boken er skrevet for legestudenter og nyutdannede leger med under ti års klinisk erfaring, og skrevet som en veiviser og nyttig håndbok for disse. Den er også skrevet for å kunne anvendes av annet helsepersonell som jobber med mennesker i en-til-en kommunikasjon. For at boken skal kunne brukes som en introduksjonsbok til lege-pasientforholdet og medisinsk profesjonalitet fra starten av legestudiet, er den skrevet uten for mye legesjargong og fremmedord. Dette gjør den også lett forståelig for annet helsepersonell.

Hvorfor lære seg om kommunikasjon?

Under utdannelsen og som fersk kliniker er det ofte den tekniske kunnskapen som anses å være den store utfordringen; Hvordan huske ulike diagnoser, diagnostiske tester og behandling av ulike sykdommer og plager. Forfatteren trekker frem at dette selvfølgelig er viktig, men at man med god kommunikasjonsteknikk vil kunne bli mer effektiv og treffsikker i diagnostikk og behandling. I boken beskrives arbeidet mellom lege og pasient, hvilke utfordringer man møter og hvordan disse kan hjelpes av god lytte- og kommunikasjonsteknikk. Sentral i boka er annerkjennelsen at man som kliniker ofte overvurderer egne evner til hvordan forstå og bli forstått av pasienten, treffe riktige diagnoser og i hvilken grad pasienten følger opp råd og behandling. Boken tar for seg hvorfor man som kliniker ofte overvurderer dette, og hvordan man med god lytte- og kommunikasjonsteknikk bedre kan avdekke pasienters fortelling (narrativ), skape gode relasjoner og styrke pasient-terapeut-alliansen. På denne måten kan man bli en tryggere, dyktigere og mer effektiv kliniker.

Bokens relevans i fysioterapifaget

Selv om boken som nevnt primært er skrevet for leger under utdanning eller leger med under ti års erfaring, er den også meget relevant for fysio- og manuellterapeuter. Først og fremst fordi man som fysioterapeut møter mange av de samme pasientene i en-til-en kommunikasjon. God teoretisk kunnskap innen kommunikasjon vil gjøre terapeuten mer bevisst egen verbal og non-verbal kommunikasjon, slik at man i større grad kan utvikle disse egenskapene. Således vil man potensielt få frem mer relevant informasjon i undersøkelse, skape gode relasjoner og styrke alliansen før eller når tiltak igangsettes. Det å få en gjensidig forståelse av problemet, avdekke pasientens forestillinger, skape gode relasjoner og gode allianser vil være like viktig for fysio- og manuellterapeuter som det er for leger. Samtidig som boken kan gi fysio- og manuellterapeuter bedre kommunikasjonsevner, gir den også et godt innblikk i arbeidet som lege, noe som kan bedre samhandling og kommunikasjon mellom de ulike profesjonene, til pasientens beste.

I tråd med mer forskning i fysioterapifaget, ser man også en utvidelse av relevante kunnskapsdomener. Gode kommunikasjonsegenskaper er en av disse. I en biopsykososial helsemodell, defineres ikke god helse lenger med fravær av sykdom, men som et resultat av fysisk, psykisk og sosial velvære. Senere forsk-ning har avdekket at det for mange diagnoser (f.eks. korsryggplager) ikke finnes en «magic bullet», men at sykdomsbildet ofte er mer sammensatt og preget av modifiserbare og ikke-modifiserbare psykososiale faktorer. Hos disse kan gode kommunikasjonsevner være nøkkelen. Boken trekker bl.a. frem viktigheten av å avdekke pasienters forestillinger, som ofte kan avvike mye fra legens (terapeutens), og som kan være en barriere for bedring og oppfølging av behandling. Videre pekes det på relasjonens betydning for å få frem relevant informasjon, samt bygge en god pasient-terapeut-allianse. Det har de siste årene kommet rikelig med forskning på betydningen av god pasient-terapeut-allianse, forventning til bedring, reduksjon av frykt- og unngåelsesadferd og katastrofetanker, samt de negative følgene av angst og depresjon. Uten at boken er en oppskrift på hvordan behandle dette, vil den likevel kunne hjelpe klinikeren til å tilegne seg kommunikasjonsteknikker som kan avdekke disse, samt gi tryggheten til å få dette «på bordet». Ved at boken gir en grundig innføring i kommunikasjon, vil man tidlig i sin kliniske karriere kunne jobbe for å utvikle disse kommunikasjonsevnene.

Både enkeltstående eller som et supplement til andre mer fagspesifikke bøker, er denne boken absolutt å anbefale.

Marius Lind Stenhaug, fysioterapeut og manuellterapeut, Oppsalklinikken, Oslo

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

christensen-ustad-rieber-nett
Tema

Nytt fra WCPTs verdenskongress

Les Fysioterapeutens artikler fra WCPTs verdenskongress, om oppfølging av asylsøkere, fysisk aktivitet, når forskning skal oversettes til praksis, hva deltakere tar med seg hjem av tips og hvorfor fysioterapeuter bør spørre om søvn. Les reportasjen i Fysioterapeuten eblad

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten