La oss snakke om noe annet. En traumatisert terapeuts historie

La oss snakke om noe annet. En traumatisert terapeuts historie

Av Per Vaglum

Forlag: Kolofon forlag

Sider: 366

ISBN: 978-82-300-1995-5

Bokanmeldelse

Bokanmeldelse i Fysioterapeuten. 

En betagende bok

Hva er det ved denne boken som betar meg så sterkt? Er det at den er sjeldent ærlig og selvutleverende? Er det, at forfatteren og psykiateren på en så inntrengende måte beskriver seg selv: en 60-årig forfatters og psykiaters prosess for å få sin mor i tale før hun dør? Å få snakket med henne om alt det, som det aldri ble snakket om i familien, da han vokste opp? Det er så mye som det er maktpåliggende for ham å få klarhet i, og tiden er i ferd med å ebbe ut. 

Kontakten mellom de to forsvant, for dem begge, allerede da han var 10 år - og før det. Den ble erstattet av det repeterende svaret ”la oss snakke om noe annet”, når noe var vanskelig. Foreldrene hadde begge denne vegringen mot åpenhet. Dette ble sterkt traumatiserende for ham som barn og fulgte ham i livet siden. Nå skriver han en bok om dette. Det å skrive den blir også en egenterapi. Forfatteren betegner boken som ”en selvbiografisk inspirert roman”. Dens hovedtema er hvordan en barndom og ungdom med traumatiske opplevelser og påfølgende taushet kan påvirke livet, også i voksen alder. Boken kan også sees som en form for fagbok Den har et forord, en epilog, og et appendiks. Appendikset handler om hva traumer er, hvilke følger de kan få. Hvordan de kan behandles. Boken avsluttes med forslag til supplerende lesning. 

Den som skriver er altså forfatter, psykiater og, et alminnelig menneske. Det sier seg selv at boken må bli mangefasettert. 

Forfatteren gjengir fire samtaler fra en terapitime med forskjellige pasienter, over ulike temaer. Samtalene er oppdiktet, basert på hans egen lange erfaring som psykiater og eget liv. I boken tar forfatteren med noen av sine egne (i situasjonen skjulte) tanker, assosiasjoner, reaksjoner og følelser i disse samtalene. Han beskriver også signaler, som han med stor sensitivitet og presisjon registrerer i sin egen kropp. Humor og selvironi glimter til. Åpenheten gir leseren noe i nærheten av følelsen av å kikke inn i hodet til forfatteren. Det føles merkelig nok ikke påtrengende eller anmassende. Derimot gjør denne uforferdete, personlige rausheten lesningen spesielt lærerik. 

Det er spennende å følge forfatterens egen prosess med å få tilbake det han mistet: et tillitsfullt og kjærlig forhold mellom moren og ham selv. Når han beskriver samtalene  med henne, har han den samme typen personlige åpenhet overfor leseren, som han har i pasientsamtalene. 

Han kvier seg. Funderer lenge, fram og tilbake, før han får til en åpning mellom seg og moren. Denne delen kunne kanskje vært kortet noe ned? På den andre siden kan det være at langsommeligheten nettopp får fram hvor krevende en slik prosess er? Jeg begynte akkurat å bli litt utålmodig her. Forfatteren selv og, ikke minst ektefellen som også er psykiater, synes det drar ut. Hun lytter, følger ham trofast i prosessen og er en stor støtte. Samtidig kan hun også være en ganske skånselsløs utfordrer. Nå blir hun utålmodig: ”Ja, men så sett i gang da mann! Det er ikke noe å vente på.” Han greier å ta i mot, uten å bli full av motstand og trass. De har gjensidig respekt og tillit til hverandre. De vet at de vil hverandre vel. Nå kommer gjennombruddet i hans prosess. Det skjer på side 162 av de 315. 

Dette er en usedvanlig bok. Medrivende, tankevekkende, rørende og lærerik. Har den relevans for fysioterapeuter? Ja, så absolutt. Fordi vi er menneskebehandlere, og også behandler menneskers kropp? Ja. Men også fordi en yrkesrolle ikke fritar noen fra å streve med livsbegivenheter, personlige forhold og kjærlighet i løpet av et liv. 

Anne Brit Brodal                                                                          

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten