Individuell plan - samspill og unoter

Individuell plan. Samspill og unoter

Av Breimo J.P., Normann T., Thommesen H., Tveit Sandvin J.

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS

Sider: 183

ISBN: 9788205481701

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 1/2016. 

Byråkratisering av individuell plan?

Presentasjon av kvalitativ forskning i bokform, gir en gyllen mulighet til å sette tema inn i en større ramme med mer utfyllende informasjon enn det eksempelvis er mulighet for i artikkel-form. I boka «Individuell plan. Samspill og unoter», gjør forfatterne nettopp dette. Den inneholder oppdatert forskning på ordningen individuell plan, basert på intervju med brukere og tjenesteytere. Disposisjonen er god, med relevante innslag som gir leseren et helhetlig bilde av prosessen individuell plan, hvordan den vokser frem og farges underveis. Teorien klarer ikke ta høyde for menneskelig støy, og det er spennende å følge den kronglete veien for gode intensjoner. For fysioterapeuter og andre som driver med forskning, eller ønsker å forske, gir boka et innblikk i hvordan det kan gjøres i tillegg til å være et forbilledlig eksempel på hvordan funn kan formidles til andre interessenter. 

Angår fysioterapeuter

Formålet med forskningen som presenteres i boka, er et ønske om å forstå hvordan ordningen individuell plan fungerer i dag, med sikte på å kunne peke på mulige forbedringer. Dette innebærer å se på hvordan individuell plan praktiseres, hvilke utfordringer praktiseringen av ordningen avdekker, og hvorfor praktiseringen eventuelt skiller seg fra det som var intensjonen. Individuell plan settes inn i en større sammenheng, og gir oss bakgrunnen for hvordan ideen om individuell plan som et organisasjonsnøytralt virkemiddel for koordinering av tjenester har vokst frem. Individuell plan er noe som angår fysioterapeuter, og for dem som ikke har vært så opptatt av dette tidligere, gir boka anledning til å bli mer kjent med hva individuell plan er ment å skulle bidra til. På den andre siden sies det noe om hvordan gode intensjoner kan undergraves av en stadig mer kompleks velferdsstat.

Når det gjelder lovgrunnlaget vedrørende individuell plan retter forfatterne et kritisk blikk mot lovgivernes manglende evne til å samordne et helhetlig lovverk på tvers av fag og sektorer, slik at ordningen med individuell plan skal kunne fremstå som tydelig og koordinert. Det forventes at kommuner og statlige instanser skal sikre brukerne et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud, men lover og regler skaper usikkerhet og forvirring. For tjenesteytere spesielt, kan dette være med å gi en lavere bruksverdi fordi målet forsvinner ut av syne. 

Erfaringer

Tre hovedkapitler tar for seg brukernes erfaringer med å ha en individuell plan, erfaringene med å være koordinator og erfaringer med det å organisere og tilrettelegge for arbeidet med individuell plan på systemnivå. Forskningen viser blant annet at individuell plan er en ordning som skaper forventninger om forbedringer i tjenestetilbudet, forbed-ringer som kommunen ikke er forpliktet til å innfri. Koordinatoren, som ofte er pådriveren i planarbeidet, opplever å komme i klemme mellom brukernes forventninger og kommunens evne eller vilje til å innfri deres forventninger. Det følger heller ingen ekstra ressurser med koordinatorjobben, og i en fra før av presset situasjon vil det ikke være særlig motiverende å ta på seg en rolle som krever både tid og overskudd. Knapphet på tid og tøffe prioriteringer er hverdags for fysioterapeuter og de fleste andre som jobber innen velferd. 

Ut av fagbobla?

Boka gir rikelig med muligheter for fysioterapeuter og andre til å gå ut av den faglige bobla et øyeblikk, og få en kort innføring i type ledelse som har preget arbeidslivet de siste år. Det trekkes linjer mellom forvaltningsverdier, styringsfilosofi og menneskesyn.  Det ligger mye makt hos ledelsen med tanke på hvordan organiseringen av arbeidet med individuell plan gjennomføres, og det stilles spørsmål om at valg av organisering kan ha ført til at arbeidet langt på vei er blitt byråkratisert. Organiseringen av koordineringsansvaret er opp til den enkelte kommune, og de ulike måtene å gjøre det på har både styrker og svakheter. En av de største utfordringene er å forankre ordningen i kommunen som organisasjon og samtidig beholde nærhet til brukerne og tjenestenivået. I tillegg kan evalueringen av om kommunen oppfyller sin lovpålagte plikt lett bli knyttet til antall planer som utarbeides og ikke til kvaliteten i planprosessen, eller til hvor vidt intensjonene i ordningen innfris. 

Verdt å lese!

Forfatterne er ydmyke på at det bildet som tegnes ikke er representativt i den forstand at det gir en oversikt over hvordan ordningen praktiseres og erfares i et representativt utvalg av norske kommuner, men er basert på enkeltaktørers tolkninger av hvordan ordningen fungerer. Formålet har vært å søke etter kvalitative mønstre og sammenhenger. De er opptatt av at forskeren har et ansvar, ikke bare for å begrunne den forskning som gjennomføres, men også å synliggjøre hvilken betydning resultatene av forskningen kan ha for klinikere og politikere. Anvendbarheten av forskningen diskuteres, resultatene kommer til sin rett og får det fokus som jeg mener en god forskningsprosess skal munne ut i. Her kommer gode refleksjoner servert på sølvfat for leseren. Et av formålene med gjennomført forskning er å peke på mulige forbedringer med ordningen.

Jeg anbefaler boka til alle som ønsker å lese en god oppsummering av prosessen individuell plan som del av en større helhet, og kanskje spesielt dem som trenger tips til veien videre. Måten utfordringene blir løst vil ifølge forfatterne selv sterkt berøre velferdsstatens legitimitet, med tanke på forventninger fra en stadig mer rettighetsbevisst befolkning. 

Av Britt Tove Klevmo, selvstendig næringsdrivende fysioterapeut med videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi, Psykomotorisk Fysioterapi Verdal.