Hvordan krenkede barn blir syke voksne

Hvordan krenkede barn blir syke voksne

Av Kirkengen AL, Næss AB

Forlag: Universitetsforlaget

Sider: 248

ISBN: 9788215025063

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 3/2016. 

Viktig bok om konsekvenser av traumatiske hendelser i barndommen 

Gjennom mange utførlig beskrevne historier/kasuistikker skildres hvordan traumatiske overgrep i barndommen fører til omfattende helseplager seinere i livet. Forfatterne viser også til undersøkelser fra inn- og utland som dokumenterer følgene av slike overgrep. For å forstå disse personene trengs, ifølge forfatterne, et menneskesyn uten et kunstig skille mellom psyke og soma.

Moderne medisin forholder seg i for stor grad til objektive funn der sykdom er hva prøver viser. For personer med fysiske plager, som har vært utsatt for krenkelser som vold, incest og liknende, blir dette en svært uheldig somatisk tilnærming. Store deler av boken handler om de fysiske og psykiske plager kvinner får som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, men også følgene av fysisk vold og truende opplevelser skildres.

Posttraumatiske skader oppstår også uten forutgående fysisk vold. Et liv, en barndom fylt av angst under skremmende forhold, i en familie eller under en krig, kan føre til varige fysiske og psykiske plager. Kroppen utsettes for et vanvittig stress ved store traumer. Immunforsvaret nedsettes. Mange utvikler ulike indremedisinske sykdommer og andre kroniske smertetilstander.

I boken nevnes en rekke lidelser som kan ha sitt utspring i overgrep. Psykiatriske lidelser er også vanlig etter traumer. De som har opplevd seksuelle overgrep får et komplisert forhold til egen kropp, noe som blant annet medfører et komplisert forhold til seksualitet. Skam og fortielse gjør at mange ikke forteller om sine opplevelser før i godt voksen alder. Verst går det ofte ut over dem der en (såkalt) omsorgsperson er overgriper; slik som ved incest.

Traumene blir gjenopplevd, ofte gjennom «flashbacks», der overgrep gjenoppleves. Disse blir utløst i situasjoner som knyttes til det åstedsspesifikke ved overgrepssituasjoner. Utførlig beskrevet i boken. Mange av disse pasientene blir traumatisert på ny gjennom møtet med et helsevesen som kun er opptatt av objektive funn. Smertetilstander som følge av traumer har, ifølge boken, ført til mange feilaktige, både gynekologiske og andre, kirurgiske inngrep.

Dette skjer fordi helsepersonell ikke har lyttet til pasientenes historier om krenkelser eller har oversett viktige tegn som ga et hint om hva de hadde opplevd.  Den personlige historien og smertene i ettertid som så naturlig hang sammen. Forfatterne vektlegger viktigheten av å lytte til pasientenes historie som en viktig kilde for å forstå sykdom og plager. Fenomenologien, gjennom Merleau–Ponty, omtaler forfatterne, som en annen forståelse av kroppen enn den biomedisinske, og som mer relevant for å forstå senvirkninger av krenkede opplevelser.

Boken er relevant for alle som er interessert i hvordan fysiske og psykiske overgrep får følger for den enkelte. Med sine mange opplag har boken blitt svært populær. Forståelig nok, siden teksten er lett tilgjengelig for alle interesserte. Boken er uunnværlig for alle som arbeider med denne typen problematikk. Psykomotoriske fysioterapeuter vil ha særlig nytte av lesningen fordi pasienter med slike erfaringer alltid vil være en del av pasientgrunnlaget. Flere av de omtalte personene i boken var pasienter i psykomotorisk fysioterapi. Samtidig vil det være viktig for alle fysioterapeuter å kjenne til problematikken, fordi vi som arbeider klinisk før eller siden vil møte pasienter som har opplevd denne typen krenkelser. Fysisk nærhet gjennom behandling kan aktivere traumer på nytt. Det er derfor viktig å forstå hva krenkelser i barndommen kan medføre av reaksjonsmønstre i ettertid, i tilsynelatende helt andre situasjoner. Stikkordregisteret bak i boken gjør den også nyttig som oppslagsbok.

Einar Hafsahl, spesialist i psykomotorisk fysioterapi, Sandnes

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten