Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

Av Hanne Tuntland, Nils Erik Ness

Forlag: Gyldendal

Sider: 228

ISBN: 978-82-05-45886-4

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 2/2015.

En innføringsbok i tankesett og arbeidsform

Hverdagsrehabilitering har på kort tid blitt noe mange norske kommuner har startet med. I boka «Hverdagsrehabilitering» som kom ut i 2014 gis en innføring i hva som ligger i denne arbeidsformen, og hvorfor det er behov for hverdagsrehabilitering i Norge.

Dette er en fagbok for bachelorstudenter i helsefagene (sykepleie, fysioterapi, ergoterapi og vernepleie), studenter ved relevante videreutdanninger, og fagutøvere som planlegger oppstart eller er i gang med hverdagsrehabilitering i kommunehelsetjenesten. Den gir en innføring i teorien bak hverdagsrehabilitering og gir gode eksempler på hvordan hverdagsrehabilitering kan gjennomføres i Norge.

Boken er på 228 sider, og kan derfor sies å være en relativ kort innføring i temaet. For å få et helhetsinntrykk av hva hverdagsrehabilitering innebærer, så er det derfor en fordel å lese boka fra perm til perm. I utgangspunktet virker det som begrepet «hverdagsrehabilitering» gis ulikt innhold, og boken gir derfor en fin innføring i hva som egentlig legges i begrepet og at tankesettet som ligger til grunn er forskjellig fra tidligere praksis. Den beskriver hverdagsrehabilitering som noe nytt, samtidig som den beskriver likheter med vanlig rehabilitering. Målgruppen for hverdagsrehabilitering er imidlertid en annen enn de som tidligere har fått tilbud om rehabilitering. For en rask oppklaring om målgruppe anbefales kapittel 3. Eldre med kognitiv svikt, som kanskje er en av de store utfordringene for mange eldre som ønsker å kunne fortsette å bo selvstendig i eget hjem lengst mulig, er lite omtalt i boken.

Hverdagsrehabilitering handler om «tidlig innsats», der man aktivt skal oppdage eldre som står i fare for å tape funksjon. Boken gir en innføring i viktige aspekter ved hverdagsrehabilitering, hvordan man kan gjennomføre dette og hvem som bør være delaktig. Det snakkes om skrøpelighet, og at målgruppen er i den enden der det er mulig å forebygge før store endringer i funksjon har skjedd.

Boken framhever at det kan ta lang tid å endre tankesett og arbeidsform, der målet er å gå fra en mer passiv omsorg til en aktiv og forebyggende tilnærming når man møter eldre brukere som bor hjemme. Rehabiliteringspyramiden er presentert på side 28 og skiller hverdagsrehabilitering fra hjemmerehabilitering, hvor hjemmrehabilitering krever spesifikk fagkompetanse for å gjennomføre tiltakene. Det beskrives i boka at fagutøverne må kunne «skille mellom behov for spesifikk rehabilitering og innsats i hverdagsrehabilitering» (side 121). 

Boka beskriver «oppgaverelatert trening» med fokus på motorisk læring i kapittel 8 (side 134-135). Som fysioterapeuter vet vi at å gjennomføre oppgavespesifikk trening ofte krever mye av oss som terapeuter. Kompetanse hos den som setter i gang og tilpasser slik trening er av stor betydning for at oppgavene virkelig skal være oppgavespesifikke for den enkelte. Dette er kunnskap som kan være vanskelig å overføre til en hjemmetrener uten den samme kompetansen. En av de viktigste oppgavene til fysioterapeuter i hverdagsrehabilitering er å bestemme hvilke brukere som kan nyttiggjøre seg hverdagsrehabilitering og hvilke som vil ha behov for spesialisert rehabilitering, enten hjemme eller i institusjon.

I kapittel 8 presenteres ulike former for organisering av hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering gjennomføres i Fredericia, av en spesialisert enhet, som vurderer nye innbyggere som tar kontakt med kommunen for å be om hjelp eller støtte i hjemmet. I Norge framheves det blant annet at det i kommunene kan være en uklar forståelse av begrepene rehabilitering, hverdagsrehabilitering og hjemmerehabilitering (se side 162). Noen kommuner har til og med organisert hverdagsrehabilitering som innsatsteam, altså spesifikk rehabilitering i hjemmet, en organisering som boka ikke definerer som hverdagsrehabilitering.

I en kronikk i Fysioterapeuten nr. 1/2014 framhever Randi Granbo og Sylvi Sand at fysioterapeuter må engasjere seg i hverdagsrehabilitering i Norge. Fysioterapeuter har kunnskap som er viktig for å lykkes i denne måten å arbeide på. Hverdagsrehabilitering engasjerer, og for fysioterapeuter som lenge har ønsket å nå eldre brukere i tidlig fase før store endringer i funksjon har oppstått, så er denne måten å tenke og arbeide på helt riktig!

Kristin Taraldsen, fysioterapeut og PhD, postdoktor ved Forskningsgruppe for geriatri, bevegelse og slag ved INM, NTNU, støttet av Fond til etter- og videreutdanning for fysioterapeuter og Samarbeidsorganet HMN. 

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten