Helsefagenes etikk, en innføring

Helsefagenes etikk - en innføring

Av Åge Wifstad

Forlag: Universitetsforlaget

Sider: 150

ISBN: 978-82-15-02077-8

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 2/2014

Etikk i hverdagen

Forfatteren henvender seg til helsefagutdanninger på universitets- og høyskolenivå. Boken er lettlest og er meget oversiktlig.

Det er ofte at vi instinktiv tar stilling til en sak. Vi synes at noe er riktig eller galt. Men da blir det fornuftig å spørre hvor disse tanker eller følelser får næring fra. Hvorfor mener vi det vi mener? Det er klart at det forventes at det fokuseres på fag og selve håndverk fysioterapi når man er på seminarer eller kurs. Og at vi dermed ikke gir oss selv nok tid til å diskutere eller reflektere over konsekvensene av de valgene vi tar i løpet av en travel arbeidsdag. Det handler her ikke bare om de dårlige valgene, men de riktige valgene er like viktige.

Hensikten med denne boken er ikke å lære leseren hva som er rett og galt. Som forfatteren skriver: det bør en kunne fra før. Men som helsearbeider vil du møte etiske utfordringer og dilemmaer som det kan være vanskelig å finne ut av. Forfatteren legger mer vekt på eksempler enn på etiske teorier og han forankrer etikken i samfunnsoppdraget og lovgivningen. Teksten er pedagogisk godt tilrettelagt, hvert av de syv kapitlene avsluttes med en gjennomgang av hovedpunktene.

Forfatteren ønsker å drøfte felles etiske utfordringer som alle helsearbeidere uansett profesjon bør kjenne til og reflektere over:

  • Hva vil det si å arbeide for pasientens beste?
  • Hva vil det si å lytte til pasienter og pårørende?
  • Hvordan kan nærheten til pasienten være etisk krevende?
  • Hvordan prioritere mellom ulike pasientgrupper?

Kapittel 1, samfunnsoppdraget, sier noe om at du som helsearbeider skal fylle en rolle. Pasienter, pårørende og kolleger vil ha bestemte forventninger til deg om hva du kan og ikke kan; hva du bør gjøre og ikke bør gjøre.

I kapittel 2, lovgrunnlaget, trekkes det frem lover og forskrifter. Selvbestemmelsesretten blir trukket frem. Hovedregelen her er at helsepersonell bare kan gi helsehjelp dersom pasienten er enig i det, men retten til selvbestemmelse omfatter ikke hvilken hjelp som skal gis. Hvordan blir dette da når pasienten selv har søkt om hjelp? Her kommer tydelig et etisk dilemma frem: på den ene side skal pasientens rett til selvbestemmelse respekteres, på den andre side forventes det av samfunnet at du som fysioterapeut opptrer faglig forsvarlig og gir omsorgsfull hjelp.

Kapittel 3 beskriver pasientens autonomi: selvstyring. Her går forfatteren nøye inn på hva som innebærer autonomi. Er det for fristende å tenke at pasienten ikke har nok fagkunnskap til å ta sine egne valg? Hvordan skal jeg kunne hjelpe pasienten når jeg synes at pasienten ikke tar de valg som jeg oppfatter er best for han eller henne?

Kapittel 4 sier noe om pasientens beste, pasientens livskvalitet. Mye av det en helsearbeider gjør handler om å bedre pasientens aktivitetsnivå. Når det gjelder helsebegrepet er det viktig å skille mellom det subjektive og det objektive. Det objektive fenomenet sier noe om hvorvidt helsen er blitt bedre eller dårligere, dette er noe som kan måles. Ved det subjektive fenomenet er det viktigere å kartlegge pasientens opplevelse.

Kapittel 5 tar utgangspunkt i pasientens verden. Hvordan lytter en til pasienten. Hører en at pasienten vurderer det som er til det beste for seg selv på en annen måte enn terapeuten gjør? Det kan tenkes at det er andre ting enn det terapeuten tror som er viktig for pasienten akkurat nå. Du, som behandler, kan ikke uten videre gå ut fra at din måte å oppfatte situasjonen på tilsvarer måten pasienten oppfatter situasjonen på, selv om du som fagperson kanskje tenker at det er opplagt hva som bør gjøres.

I kapittel 6 ser forfatteren på sårbarhet, avmakt og tillit. Som profesjonell helsearbeider forvalter en både makt og avhengighet i forhold til en pasient som ofte befinner seg i en ytterst sårbar situasjon. I det siste kapittel trekker forfatteren frem hva som er til befolkningens beste. Det inngår i ditt samfunnsoppdrag som helsearbeider at du klarer å tenke helhetlig.

Jeg synes at boken vil kunne være et godt arbeidsverktøy for fysioterapeuter. Boken gir anledning til å reflektere over sin egen arbeidsdag.

Boken gir et godt utgangspunkt til diskusjon i de forskjellig fora hvor fysioterapeuter er samlet eller møtes.  

Aline Voetelink Flølo

Spesialist i onkologisk fysioterapi,

Medlem etisk utvalg NFF,

Klinikk for Helhetsterapi, Askim.