Fysisk trening for barn og ungdom, eller for eliteidrett?

Fysisk trening for barn og ungdom: for helse, allsidig utvikling og prestasjon

Av Helena Bellardini, Michail Tonkonogi

Forlag: Akilles

Sider: 150

ISBN: 978-827-286-238-0

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 1/2014.

Fysisk trening for barn og ungdom, eller for eliteidrett?

Tonkonogi er professor i medisin og svensk ekspert på trening. Han er tidligere sovjetisk landslagsutøver i judo, og inspirert av sitt hjemlands treningssyn og elitetenking. Bellardini er utdannet fysioterapeut.  Boka er først utgitt på svensk og har trenere og ledere innenfor barne- og ungdomsidrett som hovedmålgruppe. Forfatterne setter viktig fokus på forskjellen mellom kronologisk og biologisk alder, og deler kapitlene inn i trening for prepubertal alder, pubertal alder og postpubertal alder.

Innledningen lover godt og starter med « I dag vet vi at en allsidig, lekpreget og alderstilpasset fysisk aktivitet er en absolutt nødvendig forutsetning for barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling». Men mye tyder på at forfatternes syn på trening ikke harmonerer med verdiene for norsk barne- og ungdomsidrett. Uttrykk som hvordan en kan «drive» trening med barn for at de skal bli best mulig, og «vi bygger opp kroppene deres, vi omdanner individer» sier noe om det. Dette kommer tydelig fram i kapittel 1 om det de kaller «enkle metoder for vurdering av biologisk alder» og kapittel 9 om planlegging og kontroll av trening. Trenere anbefales å veie og måle blant annet hoftebredde og omkrets lår hos barn og unge, for å finne den biologiske alder, eller at helsepersonell kan gjøre mer intime undersøkelser. Dette sies å være uvurderlig informasjon for å kunne tilpasse belastning og innhold, og at en seleksjon som tar hensyn til idrettsutøvernes biologiske alder, kan føre til at flere barn finner fram til den idretten der de har størst potensiale for å utvikle seg og for å oppnå gode resultat. Når en persons idrettslige utvikling deles inn i rekrutteringsperiode, talentutviklingsperiode, eliteidrettsperiode og nedtrappingsperiode med store treningsmengder, ser det ut til at grunnen til at barn og unge skal trene, er at noen få skal bli eliteidrettsutøvere. Hva med barn og unge som har andre mål med idretten? Og for å lage optimal utviklingsplan innenfor hver idrett, må det testes. De beskriver en del aktuelle tester, også for barn, selv om de ikke anbefaler at disse testes.

Kapittel 2 til 7 omhandler trening av utholdenhet, styrke, koordinasjon, hurtighet og bevegelighet for barn og unge. Forskning er stort sett presentert på en lettfattelig måte, og det er forslag til øvelser. Forfatterne er opptatt av å slå hull på myter om fysisk trening av barn og unge, og kapitlene gir nyttig kunnskap. Men de har lite fokus på hvordan barn og unge kan trene funksjonelt for sitt aktivitetsnivå og sine aktiviteter, og de skriver lite om betydningen av sosial og psykisk utvikling. Noen anbefalinger er også praktisk vanskelig å gjennomføre. Et eksempel er når forfatterne dokumenterer hvorfor barn trenger oppvarming, og anbefaler at den skal vare i 30 minutter, er det naturlig å lure på oppvarming til hva? 

Litt om noen viktige hovedtrekk fra treningskapitlene: Kapitlet om utholdenhetstrening viser hvorfor det aerobe potensialet hos prepubertale barn er relativt dårlig, og hvorfor puberteten er en god mulighet for å påvirke til et stort og sterkt hjerte med langsiktige virkning. Barn har lavere anaerob kapasitet enn voksne, men har stor evne til å trene anaerobt, så sant dette skjer med korte høyintensive intervall-leker. Barn tåler og trenger styrketrening for å bedre forutsetninger for å lære motorikk og riktig teknikk, og for å unngå skader. Styrketrening styrker skjelettet og kan virker positivt mot ulike sykdommer. Puberteten er en unik mulighet til å trene eksplosiv styrke og spenst, og et godt grunnlag for eksplosiv styrke og spenst gjennom hele livet. Koordinasjonskapitlet viser hvorfor det er viktig at barn lærer et bredt utvalg av bevegelser og teknikker, og at en venter med finsliping av teknikk er til vekstspurten er ferdig i puberteten. Kapitlet om søvn og næringsbehov setter fokus på at for lite søvn kan gå utover læreevne, selvfølelse og sosialt samspill, og at en bør være oppmerksom på at fysisk aktive barn og unge kan få i seg for lite energi i forhold til forbruk.

Det siste kapitlet kalles «Å håndtere virkeligheten…». Helst skulle boka vært skrevet slik at dette kapitlet var unødvendig.

Det er behov for litteratur om fysisk trening for barn og ungdom. Boka gir viktig kunnskap om trening, som bør brukes reflektert og tilpasses, og jeg tror fysioterapeuter har utdanning til å gjøre det. For hovedmålgruppa trenere i barne- og ungdomsidrett, der de fleste ikke har slik bakgrunn, mener jeg det er en fare for at boka kan føre til færre barn og unge i idrett og til mindre idrettsglede. 

Inger Marie Vingdal, førstelektor i kroppsøving, Institutt for grunnskole og faglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus.