-En moderne arbeidsmedisin

Arbejdsmedicin i praksis

Av Anders Ingemann Larsen, Jan Schmidt, Jørgen Riis Jepsen

Forlag: Munksgaard

Sider: 176

ISBN: 9788762812024

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 10/2013.

En moderne arbeidsmedisin

Denne bokas budskap er behovet for en modernisering av faget arbeidsmedisin. De tre forfatterne er alle erfarne danske spesialleger i arbeidsmedisin, med mangeårig erfaring fra virksomheter og arbeidsmedisinske klinikker.  Boka er skrevet for helseprofesjonene, men nok først og fremst for leger i videre – og etterutdanning.  Deres påstand er at hittil har det arbeidsmedisinske faget vært for opptatt å stille etiologiske diagnoser utfra eksponeringer i arbeidsmiljøet.  I stedet bør fokus dreies mot rehabiliteringen av pasienten og bistå virksomhetene med å skape sunne arbeidsplasser.

Arbeidsmedisinen «begynner og slutter med pasienten og sykehistorien».  Dette innebærer at forfatterne er skeptiske til en for sterk vektlegging av evidensbasert medisin alene i faget. De hevder det ville være katastrofalt om denne fortrenger klassisk legekunst. De lanserer en «narrativ arbeidsmedisin» som vektlegger pasientens fortellinger mer. Via hermeneutisk fortolkning kan pasient og lege reformulere pasientens fortelling og sykehistorie slik at denne gis ny mening. Mens diagnoseperspektivet er bakoverrettet, vil en bearbeidet og fortolket historie være fremtidsrettet ved å avklare forutsetninger for forebyggelse og arbeidsfastholdelse.

Begrepet «arbeidsfastholdelse» drøftes nærmere. Det oppsto i  80–årene blant andre begreper som TTA (Tilbage Til Arbejde), RTW ( Return to Work), Back to Work mv. Det tilsvarer i Norge prosesser knyttet til oppfølging av sykmeldte og arbeidsrettet rehabilitering. «Arbeidsinkludering» er for øvrig begrep og tittel på en ny norsk bok på området (1). Om arbeidsfastholdelse sier boka at «sykmelding ofte er verre enn sykdommen i seg selv». Det er i tråd med hovedfilosofien om at arbeid er en avgjørende, positiv faktor i folks liv. Når den klassiske arbeidsmedisinen har vært med på å fjerne de alvorligste arbeidsbetingede sykdommer, må faget jobbe mer med arbeidsfastholdelse. Det er ikke vanskelig å støtte forfatterne i at denne dreiningen også er ønskelig i norsk arbeidsmedisin.

Boka gjennomgår danske sykmeldingsordninger og instanser på sykmeldingsområdet, og innen arbeidsmedisinen. BST (bedriftssundhedstjenesten) er i Danmark så å si borte, og erstattet med private arbeidsmiljørådgivere. De danske jobcentre ufører arbeidsevnevurderinger. Arbeidsplassbesøk og arbeidsplassvurderinger er omtalt, og kan gi nyttige tips. Noe er likt, noe betydelig annerledes enn i Norge. I Danmark blir folk hurtig sagt opp ved sykdom, og man blir minnet på at mulighetene for arbeidsinkludering er konjunkturavhengige.

I forhold til forebyggingstiltak, beskriver boka praksis rent klinisk i forhold til enkeltindivid samt på arbeidsplassen. Helsefremmende tiltak på individnivå i form av livsstilstiltak er nødvendige. Man problematiserer om dette vil kunne skyve miljørettede tiltak i bakgrunnen, men fremholder heller at økt fokus på det ene også gir økt fokus på det andre. Her kunne boka med fordel dradd inn mer rundt sosial ulikhet i helse – uten at den altså gjør det.

Tilnærming til pasienter med «bevægeapparatbesvær» samt  tilpasnings- og belastningsreaksjoner på arbeidet (stressrelaterte lidelser) er nærmere omtalt. For den siste gruppen settes det opp en grundig plan i flere faser med forutsetninger for retur til arbeidet, og planen er god. Når det gjelder muskel-skjelettlidelsene er boka lite kontroversiell, men gir da heller ikke mye nytt. Den «narrative» arbeidsmedisinen er i fokus her, hvor nøye gjennomgang av sykehistorie (og funn) sammen med pasienten er med å trygge pasienten og skape ny forståelse for hvilke tiltak som er nødvendige.  Sokratisk dialog er nevnt som verktøy, men det mangler mer utdypende henvisninger til veldokumenterte metoder som kognitiv terapi (CBT), metakognitiv terapi (MCT) mv. i behandling av bevegelsesfobi.

15 prosent av konsultasjoner i legers almenpraksis vedrører arbeidsrelaterte problemstillinger. I fysioterapeutisk praksis er vel ikke tallet mindre. Er dette da en nyttig bok for fysioterapeuter?  Som nevnt er den primært skrevet for leger, og som en «vekker» i forhold til behov for dreining i et fag som fysioterapeuter tradisjonelt ikke har vært direkte involvert i – den klassiske arbeidsmedisinen. Deler av denne «debatten» har vel mindre interesse, mens den «moderniserte» arbeidsmedisinen vil utspille seg på områder som fysioterapeuter er svært aktive på. Boka fortjener sin plass som meningsytring i sitt felt, men er etter mitt skjønn mindre aktuell som lærebok for fysioterapifaget. 

Per Fløystad

Spes. i arbeidsmedisin, overlege ved Hernes Institutt

Referanse:

1. Thorgeir Hernes, Ingar Heum, Paal Haavorsen (red.),  Arbeidsinkludering – Om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-Norge

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten