Alderdommens uunngåelige realitet

Alle vil leve lenge – men ingen vil bli gamle

Av Runar Bakken

Forlag: Fagbokforlaget

Sider: 230

ISBN: 9788245021578

Bokanmeldelse

Bokomtale i Fysioterapeuten 8/2018. 

Alderdommens uunngåelige realitet

Alderdom og død er en uunngåelig skjebne for alle mennesker hvis de lever lenge nok. Mange mennesker forsøker likevel å benekte alderdommens endringer.  Hvordan oppleves det å være på sykehjem? Hva er forskjellen mellom alderdom og sykdom? Hva tenker samfunn/helsemyndigheter om alderdommen? Boken inneholder disse, og mange andre temaer om alderdom.

Forfatteren, Runar Bakken, er dosent ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han har skrevet en rekke bøker; flere som omhandler alderdommen.

Boken har en undertittel: «Men ingen vil bli gamle». Det er en kjensgjerning at mange eldre forsøker å viske ut alderdommens ytre spor ved hjelp kosmetisk kirurgi, farging av hår, bruk av sminke og en ungdommelig klesstil. Det er ikke de selv som er gamle, men det er de andre, hevder de.

Transhumanismen, med betydelig økonomisk støtte av IT-industrien, er opptatt av hvordan menneskekroppen kan forbedres og om aldringsprosessen kan stanses gjennom bio-, robot-, informasjons- og nanoteknologi. Forfatteren er sterkt kritisk til transhumanismen.

Helsemyndighetene er opptatt av at de gamle skal være sunne og friske, og de kommer med anbefalinger om å trene for holde seg i fysisk god form, ikke røyke, være forsiktige med alkohol og å spise sunt. Forfatteren benekter ikke at rådene er gode, men han mistenker samtidig at anbefalingene også er en del av myndighetenes ønske om å spare penger på eldre ved at de holder seg friskest mulig. Eldre som er sterkt hjelpetrengende blir en stor utgiftspost for samfunnet. Derfor er det ønskelig for samfunnet at de eldre greier seg lengst mulig ved egen hjelp eller ved hjelp av pårørende.

Mange eldre lever opp til myndighetenes anbefalinger om å leve sunt. Motivasjonen for en sunn livsstil bør være ønsket for bedre livskvalitet, og ikke et forsøk på å unngå alderdommen.

Forfatteren skriver om den store industrien som opprettholder myten om en «ungdommelig udødelighet». Treningssentre, IT-bransjen og kles– og skofabrikanter leverer «skreddersydde» produkter for at folk skal holde seg i form.

Bakken nevner andre viktige forhold enn helsemyndighetenes anbefalinger som påvirker helse og dødelighet, slik som sosiale forskjeller med bakgrunn i ulik helsebelastning. Undersøkelser viser at folk lever lenger på vest- enn østkanten av Oslo.

Bakken skildrer gjennom gode eksempler de eldre menneskers skrøpelighet og hjelpeløshet. Kroppen som ikke er i stand til å adlyde eller utføre de nødvendige funksjoner, slik at den enkelte er overlatt til andres hjelp for å spise og å komme seg opp. En slik tilstand er vanskelig å forestille seg før man selv er der. Inkontinens, tenner som er borte og søling når de spiser grunnet tap av funksjoner knyttet til hender og munn gjør at livet for de eldre blir praktisk vanskelig, og mange kjenner i tillegg på skammen over manglende kontroll over egen kropp.

I en interessant del av boken sammenlikner Bakken hvordan vi betrakter små barns søling og bruk av bleie i forhold til eldre med samme behov. Våre holdninger er i sin alminnelighet helt annerledes overfor små barn enn eldre mennesker i slike tilfeller.

Det er viktig å observere og lytte til den eldres problemer. Overgangen fra privathjem til sykehjem er stor. Halvparten av befolkningen dør på sykehjem, og ofte har de vært avhengig av mye hjelp lenge før de døde. Privatlivet og vanene de har hatt forsvinner, eller blir i beste fall vanskelig å gjennomføre. Hva slags liv har de gamle hatt før de kom på sykehjem? Hva med innvandrere og deres alderdom? Hvilke hensyn skal tas?  Med bakgrunn i undersøkelser som er gjort, skriver Bakken at det ofte er kun små forskjeller mellom innvandrere og de som har levd hele sitt liv i Norge med tanke på behov for individuelle tilpasninger.

Boken er spesielt viktig for helsearbeidere i arbeidslivets startgrop. Boken formidler noe vesentlig om eldres livssituasjon, og som sjelden presenteres i annen litteratur. For fysioterapeuter er boken nyttig. Fysioterapeuter er opptatt av å bedre menneskers allmenntilstand gjennom fysisk aktivitet. Da er det viktig å være klar over at alderdom ikke er sykdom. De gamle kan ikke trenes friske. De blir uansett skrøpeligere med tiden. Hva slags trening kan de ha nytte av? Den enkelte gamle må tas med på råd. Mange er «trett av dage».  Ideer fra palliativ pleie med oppmerksomhet på å lindre og å hjelpe til med å gjøre tilværelsen minst mulig besværlig er viktig å lytte til, hevder Bakken. 

Einar Hafsahl, spesialist i psykomotorisk fysioterapi