Bondevik_Sykdom_litteratur

Sykdom som litteratur:
13 utvalgte diagnoser

Av Hilde Bondevik, Knut Stene-Johansen

Forlag: Unipub

Sider: 411

ISBN: 9788274775060

Bokanmeldelse

Fra Fysioterapeuten 9/2012

Skjønnlitteraturens personifisering av sykdommer

Kan skjønnlitteratur si noe vesentlig om medisinske sykdommer og diagnoser, som utvider og beriker en naturvitenskapelig forståelse av sykdommene? Gjennom romanen, skuespillet og diktet kan individets erfaring med sykdommen komme til uttrykk. Dette åpner for en mer omfattende forståelse av sykdommene, hevder forfatterne.  Boken presenteres som et bidrag til en tilnærming mellom humaniora og naturvitenskaplige fag.

Hilde Bondevik er idehistoriker og førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Knut Stene-Johansen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo.

Følgende 13 sykdommer eller diagnoser blir omtalt: pest, influensa, lepra, syfilis, tuberkulose, aids, epilepsi, kreft, hjertesykdommer, anorexi, hysteri, depresjon og selvmord. Hvert kapittel inneholder en kortfattet medisinsk omtale av sykdommene. Så kommer en analyse av flere, i hovedsak romaner og deres relevans for de aktuelle sykdommene. Romanforfatterne har ofte konsultert medisinsk faglig litteratur eller basert seg på egne erfaringer. Dette gjør at romanene inneholder svært troverdige skildringer av sykdommene.  

Samfunnets syn på ulike sykdommer har stadig endret seg. Man trodde i antikken at epidemier kunne skyldes en straff fra gudene på noe galt mennesker hadde gjort. I skuespillet "Kong Øidipus" av Sofokles skildres hvordan en by rammes av pest, dette som følge av at denne Øidipus hadde begått et lovbrudd.  I middelalderen ble jøder beskyldt for å ha forgiftet brønner og dermed forårsaket utbrudd av pest. Pest og lepra var det også knyttet en stigmatisering til. Syke folk ble isolert og avsondret fra omverden. Først i nyere tid fant man ut at årsak til pest og tuberkulose skyldtes bakterier, og dette kunne sette en endelig stans i spekulasjoner rundt årsak og spredning. Gjennom boken får vi et godt innblikk i hvordan forståelsen av sykdommene har utviklet seg over tid.

Lenge var litteraturens oppmerksomhet knyttet til epidemiene som rammet hele samfunn og den enkeltes skjebne kom i bakgrunnen. Først i den moderne tid med romanen, som ble utviklet i det attende århundret, kom individets opplevelse av sykdommen i sentrum. Både forfatteren Ragnar Hovland med romanen ” Ei vinterreise” og Fritz Zorn med romanen ”Mars” har beskrevet sine erfaringer med kreftsykdom. Zorn hevder i sin spesielle tilnærming at årsaken til kreftsykdommen skyldes hans traumatiske oppvekst i borgerlig familie preget av en overflatisk fasade utad.

Gjennom romanene blir sykdommene personifisert. Individet kommer frem med sine erfaringer og samspillet mellom den enkelte og samfunnet rundt. Det moderne medisinske språk, med sin ensidige diagnostiske tilnærming, står i fare for å utelukke den individuelle erfaringen. Dette kan føre til en teknisk og distansert tilnærming, der individet blir redusert til en diagnose. Per Fugelli har i boken "Døden, skal vi danse", med bakgrunn i egne erfaringer, beskrevet sin opplevelse av å bli tingliggjort som kreftpasient. Gjennom romanene blir individet og dets lidelse igjen synlig.

Hver og en av de pasientene som kommer til fysioterapi har sin egen livshistorie. Boken ”Sykdom som litteratur” kan bidra til at vi blir mer nysgjerrige på hvem pasienten er og de erfaringer han eller hun gjør med sin lidelse. Vi kan også forstå bedre hvor viktig lesningen av skjønnlitteratur kan være, for å utvikle vår forståelse av pasienters liv. Det er mange gode tips til lesning av gode skjønnlitterære verk i boken. – som anbefales. 

Einar Hafsahl

Fysioterapeut

Sandnes