Enkelte leger tolker anbefalinger i retningslinjer som krav eller pålegg. Det kan hindre forskning, mener to norske forskere. (Illustrasjonsbilde)

- Vegrer seg for forskning på grunn av retningslinjer

– Det er ille når klinikere ikke vil delta i forskning fordi de ikke vil fravike retningslinjene, skriver to norske forskere i The Lancet.

Publisert Sist oppdatert

Førsteamanuensis Mette Kalager og professor Michael Bretthauer ved Universitetet i Oslo opplever at enkelte leger tolker anbefalinger i retningslinjer som krav eller pålegg. Det kan hindre forskning og i ytterste konsekvens skade pasientbehandlingen, mener de to i kommentaren «When no guideline recommendation is the best recommendation» i tidsskriftet the Lancet.

Stilte spørsmål ved det etiske

Kalager og Bretthauer har et eksempel fra oppfølging av personer med polypper i tarmen, skriver Dagens Medisin

I alle de ulike retningslinjene vises det til at det mangler god evidens for hva som er anbefalt intervall for koloskopi, for eksempel tre år eller fem år.

De to forskerne har likevel opplevd at klinikere har stilt spørsmål ved det etiske da det skulle gjøres en studie på effekten av lengre intervall mellom oppfølgingene hos denne pasientgruppen. Klinikerne mente det var i strid med gjeldende anbefalinger.

- Grunn til bekymring

Når retningslinjer blir ansett som så styrende at det ikke er rom for å tenke nytt og initiere forskning, er det grunn til bekymring, mener Kalager og Bretthauer.

Professoren understreker at mange av anbefalingene i retningslinjer bygger på svak evidens. Slike anbefalinger er mer å forstå som råd. Disse bør tas ut av retningslinjene, mener han.

Powered by Labrador CMS