Tidlig kneartrose, eller naturlig aldring av leddet?

På hvilken måte er kneartrose forskjellig fra naturlig aldring av kneleddet? Forskere fra Norge, Sverige og Estland ved Lunds Universitet i Sverige, Enheten för klinisk epidemiologi, har studert utviklingen av funn på MR, røntgen og smerterapportering for personer med og uten risikofaktorer for leddsykdommen.

Publisert

Forskerne finner at de med risikofaktorer for artrose ikke har større risiko for artrose som sett på MR eller røntgen enn de uten slike risikofaktorer. Forskerne mener at tidlige funn på MR sannsynligvis skal ses på som risikofaktorer for å utvikle klinisk relevant sykdom snarere enn å ses på som artrosesykdom i seg selv. Studien har derfor implikasjoner for bruken av MR i diagnostiseringen av artrose. 

Fem målepunkter

Studien inkluderte 340 mennesker fra the Osteoarthritis Initiative (OAI), mellom 45 og 55 år (51 prosent kvinner), ingen med røntgenfunn ved baseline. 294 av dem hadde knesmerter og risikofaktorer for å utvikle artrose slik som overvekt og kneskade, 46 hadde ingen symptomer eller slike risikofaktorer. Forekomsten av artrose som definert på MR og røntgen ble sammenlignet mellom de to gruppene ved baseline, 24, 48, 72 og 96 måneder. Slik kunne man se utviklingen av en MR-basert diagnosedefinisjon, røntgendefinert artrose og knesmerte hver for seg over tid, og også overlapp mellom disse definisjonene over tid. 

Gruppen med risikofaktorer hadde høyere grad av MRI-baserte artrosefunn sammenlignet med de uten risikofaktorer ved alle målinger, men det var ingen forskjeller mellom gruppene etter 72 måneder. Andelen som fylte alle tre sjekkpunktene for artrose var 1,7% ved 24 måneder og 4,8% ved 72 måneder for de med risikofaktorer, og henholdsvis 0% og 2,2% for de uten. Den største forskjellen mellom gruppene var derfor grad av overlapp mellom MR-definert artrose, røntgendefinert artrose og knesmerte. 

Ikke nødvendigvis sykdom

Forskerne konkluderer med at strukturelle endringer i kneet er vanlige, uavhengig av forekomsten av smerte eller andre risikofaktorer for å utvikle kneartrose. Slike strukturelle endringer i mangel på knesymptomer bør trolig betraktes som risikofaktorer for tidlig artrose i stedet for sykdom. Da funnene tilsier at strukturelle forandringer på MR ikke kan skille artrose fra naturlig aldring har funnene implikasjoner for bruken av MR i klinisk praksis. MR er ikke nødvendig for å diagnostisere artrose, og klinisk undersøkelse er tilstrekkelig dersom man ikke ønsker å utelukke andre patologiske tilstander i leddet. MR er likevel den mest sensitive billeddiagnostikken og vil fortsatt være viktig i forskningen for å forstå hva som skjer i leddet ved artrose. 

Referanse: Magnusson K, Kumm J, Turkiewicz A, Englund M. A naturally aging knee, or development of early knee osteoarthritis? Osteoarthritis Cartilage 2018. https://doi.org/10.1016/j.joca.2018.04.020 (epub ahead of print)

Powered by Labrador CMS