Open access
Fra 2020 skal institusjoner og folk få full åpen tilgang til forskning finansiert i Norge og en rekke andre europeiske land gjennom open access-tidsskrifter. Forskermiljøene strides om dette er en god løsning.

Ser optimistisk på Open Access-ordning

Norske forskere må fra 2020 publisere forskningen sin i Open Access-tidsskrifter. Debatten går høyt, men en professor mener dette vil gå seg til for fysioterapiforskerne.

Nyheter

Forskningsrådene i Norge og i ni andre land, Europakommisjonen og det europeiske forskningsrådet (ERC) vil kreve full åpen tilgang til alle artikler fra forskning som er finansiert av dem fra 1. januar 2020. Forskerne og institusjonene skal isteden selv betale for publiseringskostnadene, for å få blant annet fagfellevurdering og kvalitetssikring. Institusjoner og folk kan lese forskningen gratis, såkalt open access.

Årsaken til endringen er at norske institusjoner i dag betaler rundt 300 millioner kroner årlig for å abonnere på tidsskriftene. Det er ikke bærekraftig, sa Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen og statsråd for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø til forskning.no nylig.

-Positiv utvikling

 I forskningsmiljøene strides det om den såkalte Plan S er en god idé eller ikke. Professor Ottar Vasseljen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU blir utfordret på hva den nye ordningen vil ha å si for norske fysioterapiforskere.

-Jeg tenker at det er en positiv utvikling. Selv ikke i rike Norge klarer bibliotekene knapt kostnadene lenger. Dette blir et vesentlig pressmiddel for å få de prestisjetunge tidsskriftene til å endre finansieringsmodell. Jeg ser ingen annen løsning, mener Vasseljen.

Flere har påpekt at forskere vil miste muligheten til å publisere i tidsskrifter som Lancet, Nature og Science, som ikke er Open Access. Vasseljen sier at det er sjelden norske fysioterapiforskere publiserer i de mest prestisjetunge tidsskriftene. Han tror disse tidsskriftene vil kunne miste anseelse over tid om de går glipp av store, viktige studier med finansiering fra for eksempel. EU. Derfor tror han at de vil måtte tilpasse seg. Andre mener derimot at det neppe vil skje så lenge store land som USA og Kina ikke er med.

-Men det er bevegelser også der. National Institute of Health (NIH) i USA er den største biomedisinske organisasjonen i verden, og som finansierer forskning med over 300 milliarder norske kroner hvert år. Siden 2008 har det vært et krav at forskning finansiert av NIH skal gjøres åpent tilgengelig via såkalt Green Open Access. Rent praktisk betyr det at manuskriptet skal sendes til PubMed Central for publisering i sin siste versjon etter fagfelle-vurdering, sier Vasseljen.   

Må ha penger til publisering

Professoren ser at det er noen utfordringer i starten.

-Når kostnaden med publisering lempes over på forskeren, må hun eller han ha noen i ryggen. Fysiofondet og institusjonene må ta høyde for disse kostnadene. På NTNU har vi allerede hatt et system i flere år hvor forskeren får dekket publiseringskostnader av NTNU om tidsskriftet er registret i Directory of Open Access Journals (DOAJ) og godkjent på nivå 1 eller 2 i Register over vitenskapelige publiseringskanaler hos Norsk senter for forskningsdata (NSD), sier han.

En stipendiat vil trolig måtte dekke mellom 10.000 til 20.000 kroner for hver av sine tre publikasjoner.

Fondsstyret i Fysiofondet vurderer utlysningskriterier og stipendbeløp årlig.

-Fondsstyret hadde åpen tilgang oppe på møtet i april i forbindelse med revisjon av utlysningen av formidlingsstipend. Vi besluttet at også vi skal stille krav om at artikkelen skal være åpent tilgjengelig. Videre godkjenner vi at driftsmidler til forskjellige stipend kan brukes til å betale Open Access. Med høyere driftskostnader til publisering, blir dette en viktig del av diskusjonen om hvordan fondsmidlene skal prioriteres fremover, sier fondsstyrets leder Eilin Ekeland.

Status for Fysioterapeuten

Fysioterapeuten er per i dag et Open Access- og nivå 1-tidsskrift i det norske kanalregisteret. Register over vitenskapelige publiseringskanaler drives som samarbeid mellom Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) og Norsk senter for forskningsdata (NSD), på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NSD har ansvar for drift. NPU har ansvar for godkjenningen av publiseringskanalene. Registeret er utgangspunktet for hvilke vitenskapelige publikasjoner som gir uttelling i finansieringssystemet. Spørsmålet som nå stilles i mindre norske tidsskriftredaksjoner er hvordan plan S vil påvirke deres status i kanalregisteret i fremtiden.

-Utgangspunktet vårt er at vi per i dag er registrert og godkjent som et Open Access-tidsskrift i det norske kanalregisteret. Vi har ikke fått signaler om at dette stempelet vil forsvinne i 2020. Dersom vi skal ta et steg videre ut internasjonalt, må vi oppfylle alle DOAJs kriterier. Vi oppfyller selvsagt de fleste av disse i dag, men for at alle skal oppfylles, må vi gjøre enkelte betydelige investeringer i ny software, og med eksterne firmaer som kan hjelpe oss med oppdateringer og support av disse. Dette vil påvirke vår økonomi i relativt stor grad, sier fagredaktør John Henry Strupstad i Fysioterapeuten.

Han sier at redaksjonen ennå ikke vet om dette er noe vi gjøre for å beholde statusen som et nivå 1-tidsskrift.

-Vi velger derfor å avvente situasjonen en liten stund til, da vi forhåpentligvis vil få en helt konkret anbefaling fra NPU om veien videre for oss, og en rekke andre mindre norske tidsskrifter, sier han.

Risikerer flere røvertidsskrifter

Risikoen framover er at man får en rekke nye røvertidsskrifter som popper opp når muligheten til å få penger av forskere øker.

- DOAJ har en kvalitetssikring, men de har et magert budsjett og en voldsom utfordring med alt som popper opp. Her må man sikre seg gode systemer, understreker Vasseljen.

Statsråd Nybø er opptatt av at forskningen må kunne leses av alle.

– Våre store investeringer i forskning skal fremme utvikling av kunnskap og bidra til økonomisk og sosial utvikling. For å få til det må forskningen være tilgjengelig, sa Nybø i høst.