robot Sørlandet sykehus
Overlege Tor Oddbjørn Tveit (til høyre) og forsker Geir Thore Berge ved Sørlandet sykehus har laget en robot som søker gjennom hundrevis av journaldokumenter på jakt etter pasienters allergier. Også fysioterapeuter kan ha nytte av slike roboter, mener de. (Foto: Arnfinn Tveit/Sørlandet sykehus HF)

Roboten finner allergien

Roboten skanner i løpet av sekunder gjennom omfattende pasientjournaler. I dokument 50 på side tre står det: pasienten er allergisk mot penicillin.

Nyheter

I framtiden kan fysioterapeuter få rask bistand fra roboter som finner relevant informasjon om pasienten i journalen og gir råd om behandlingen. På Sørlandet sykehus tok de for to år siden i bruk kunstig intelligens for å finne pasienters allergier. Dataprogrammet brukes når en pasient skal opereres og helsepersonellet må gå gjennom pasientens journal.

Lett å overse informasjon

I gjennomsnitt har en pasientjournal ved Sørlandet sykehus rundt 200 dokumenter. Med tidspresset er det lett å overse noe, forteller overlege Tor Oddbjørn Tveit og forsker Geir Thore Berge. De to arbeider ved Sørlandet sykehus, og har utviklet systemet sammen med professor Ole-Christoffer Granmo ved Universitetet i Agder.

– I en omfattende test ble maskinen satt til å skanne 430 journaler. Den fant 92 prosent av tilfellene av allergi. Tre helsepersonell hadde i forkant blitt satt til å lese veldig grundig gjennom de samme journalene. Maskinen oppdaget noen tilfeller som alle de tre ansatte hadde oversett, forteller forsker Geir Thore Berge.

Berge sier at de tilfellene maskinen misset på, ofte var skannede dokumenter med dårlig kvalitet, håndskrevne notater eller termer som var ukjente.

Brukes kun som støtte og hjelp

I dagens samfunn vil ikke 92 prosent anses som godt nok for bruk alene, selv om dataprogrammet i mange akutte tilfeller vil få bedre resultater enn stresset helsepersonell.

– Maskinen erstatter ikke legene og sykepleierne på Sørlandet sykehus. De har fremdeles oppgaven med å sjekke journalene manuelt – roboten brukes som et supplement, noe som kanskje fanger opp noe de selv har oversett. Det har heller ikke vært noe mål for oss å bygge et system som erstatter helsepersonell, teknologien er langt fra god nok alene per i dag, sier Berge.

Kan slappe for mye av

En fare med det kunstige systemet, er at helsepersonell kan sette i gang og bruke det, og bli imponert over hva det finner. Selv om systemet bare skal være et supplement til den manuelle jobben, kan de etter hvert slappe mer og mer av. Legene og sykepleierne ender med å sjekke og vurdere mindre selv. Så skjer feilen med stor F.

– Det har vi snakket med helsepersonellet om, at det kan være en felle. De må jevnlig minnes på at dette bare skal være et støtteverktøy, sier Tveit.

Finner mønstre

Maskinen er blant annet god til å finne mønstre. Fysioterapeuter kan tenkes å kunne bruke den til å finne pasienter som ligger mye i senga og dermed er i fare for å få trykksår etter operasjon, tenker de to.

Roboten holder seg ikke til en ordliste, den ser også synonymer, statistiske relasjoner og sammenhenger ord blir brukt i.

– Den forstår både «reagerer på» og «reaksjon på» og lærer av hver sammenheng den finner. Det kom til nytte da vi gikk gjennom de 430 journalene, og oppdaget at ordet «penicillin» var blitt stavet på 20 ulike måter. Det taklet maskinen, sier Tor Oddbjørn Tveit.

Det kommer stadig nye legemidler, også disse må vurderes mot risiko for allergisk reaksjon. Dataprogrammet oppdaterer seg selv når disse kommer sammen med ord og sammenhenger den kjenner igjen, så de ansvarlige slipper å henge over tastaturet og gjøre tilføyelser manuelt.

Begrensninger

På Sørlandet sykehus har de vært fornøyd med hjelpen fra den kunstige intelligensen. Men slike systemer har sine begrensninger.

– Den oppdager bare det den blir bedt om, den kan derfor hoppe over andre typer viktig informasjon man burde fanget opp. Den forstår heller ikke tid. Står det i en 20 år gammel journal at pasienten er allergisk mot penicillin, mens det et annet sted står at allergien er gått over, vil ikke maskinen klare å koble at den eldste ikke er relevant lenger, forklarer Berge.

Kunstig intelligente system må også kunne forklare sine funn. Systemet til Tveit og Berge viser setningene før og etter at uttrykket for allergi ble brukt.

– Kommer den en klagesak, må man vite hva som skjedde, sier Tveit.

En annen begrensning er lovverket. Det henger ikke med i den teknologiske utviklingen, og sykehuset kan per nå bare bruke systemet fordi det er en del av et forskningsprosjekt.

Aldri 100 prosent

Overlegen og forskeren blir spurt om de tror datasystemet noen gang kommer opp i 100 prosent. Svaret er nei.

– Det er uoppnåelig. Noe dokumentasjon skannes, og det vil alltid være noen subjektive biter i journaldokumentasjonen. Iblant nedtegnes for eksempel vurderinger og formuleringer som uttrykker «spekulasjoner» om mulig utvikling og utfall. Kravene til slike datasystemer bør være strenge. I helsevesenet er én feil, én for mye. Samtidig vil det være ulik vurdering av hva som er 100 prosent. Men i pressede situasjoner, hvor man for eksempel har stort tidspress, vil systemet eventuelt kunne være bedre enn helsepersonell. Og det er uansett et godt hjelpemiddel i pasientarbeidet, sier Tveit.

Om så menneskene finner åtte av ti tilfeller, mens maskinen finner ni av ti, vil det likevel være vanskelig for folk å la maskinen gjøre jobben alene. Vi er mer åpne for at mennesker kan gjøre feil enn at maskiner gjør det, mener de.

Mange bruksområder

De to oppfinnerne ser for seg en rekke områder slike roboter kan brukes på framover. Systemet kan relativt enkelt endres og utvides til å søke etter andre ting.

– Jeg ser for meg at det kan brukes til å finne kritisk informasjon om pasienter, og for eksempel tidlige tegn på blodforgiftning eller tegn på selvmordsrisiko, sier Tveit.

Berge sier at det kan brukes som beslutningssystem, til kvalitetssikring i etterkant og til forskningsdata. Systemet kan overta oppgaver som kan automatiseres og rutineoppgaver hvor det tradisjonelt ikke er så mye risiko for feil.

– På den måten kan det bli mer tid til pasientene, sier Berge.

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

christensen-ustad-rieber-nett
Tema

Nytt fra WCPTs verdenskongress

Les Fysioterapeutens artikler fra WCPTs verdenskongress, om oppfølging av asylsøkere, fysisk aktivitet, når forskning skal oversettes til praksis, hva deltakere tar med seg hjem av tips og hvorfor fysioterapeuter bør spørre om søvn. Les reportasjen i Fysioterapeuten eblad

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten