Skolemedisin og alternativ behandling hører ikke sammen, ifølge ny Civita-rapport.

Ønsker klart skille mellom leger og alternative behandlere

- Det må være et tydelig skille mellom skolemedisin og alternativ behandling, skriver Civita i en ny rapport, ti år etter at kvaksalverloven ble avskaffet.

Nyheter

Rapporten er skrevet av Paul Joakim Sandøy, rådgiver i tankesmien Civita. Han argumenter for en ny politikk når det gjelder alternativ behandling.

Et av forslagene er at refusjonsordningen for kiropraktorer bør endres til bare å gjelde ryggplager. Når det gjelder den offentlige helsetjenesten er det hovedsaklig leger som er tema. Andre grupper helsepersonell, med unntak av kirkopraktorene, er ikke omtalt i rapporten.

Ikke både lege og healer

Et tydelig skille mellom skolemedisin og alternativ behandling kan ifølge Sandø bety, at du gjerne kan være lege, og du kan gjerne være healer, men ikke begge deler samtidig. Dette skriver han i en kronikk på nrk.no/ytring. Rapporten og forslagene var også tema i Debatten på NRK1 i går kveld.

I en pressemelding om rapporten skriver Civita at det nå er ti år siden den omdiskuterte kvaksalverloven ble avskaffet og erstattet med lov om alternativ behandling.

- Målet med denne rapporten er å løfte den politiske debatten om alternativ behandling. Hva er alternativ behandling? Hvor mye av den har vi? Bør kvaksalverloven gjeninnføres? Og hvordan bør politikerne forholde seg til alternativ behandling?

Valgfrihet grunnleggende

I kronikken på nrk.no/ytring understreker Sandøy at det grunnleggende utgangspunktet må være at man har rett til å velge den behandlingen man vil.

- Vi bør beholde den liberale lovgivningen. Valgfriheten til å velge den hjelpen du selv vil, må være grunnleggende. Vi kommer ikke utenom det personlige ansvaret hver og en av oss har, og toleransen vi må ha for dem som velger annerledes. Men helsepolitikken må være kunnskapsbasert. Derfor bør vi bygge et tydeligere skille mellom helsevesenet og alternativ behandling, skriver Sandø.

Krav til legene

Forfatteren foreslår blant annet å stille krav om vitenskapelig tilnærming for leger, slik det er i Sverige.

- Et slikt krav bør inn i lovverket og legge føringer for legelisensen. Leger som også driver kommersiell alternativ behandling, bryter med de grunnleggende prinsippene vi som samfunn legger til grunn for legetittelen. Leger som samtidig utfører alternativ behandling legitimerer alternativ behandling som effektiv i medisinsk forstand, mener Sandøy.

Han tar også til orde for å fjerne momsfritaket for alternative behandlere. Momsfritaket er i praksis en subsidiering av de alternative behandlerne som registrerer seg. Det bør være et grunnleggende prinsipp at staten ikke finansierer alternativ behandling, og momsfritaket bør derfor fjernes, mener han.

Andre forslag i rapporten:

  • Homøopatiske ”remedier” bør flyttes fra apotekene, fordi det kan gi inntrykk av at de har effekt i medisinsk forstand.
  • Refusjonsordningen for kiropraktorer bør endres, slik at denne bare gjelder ryggplager. Det finnes noe dokumentasjon på at kiropraktisk behandling av ryggplager virker, men ikke på plager utover dette.
  • Forskningssenteret for alternativ medisin i Tromsø, NAFKAM/Nifab, bør endres eller legges ned. Forfatteren begrunner det med at NAFKAM ennå ikke har produsert forskning som har dokumentert effekt av alternativ behandling utover placebo, og at Nifab er egnet til å legitimere ikke-virksomme behandlingsmetoder som effektive.