Stian Rugsveen Engen gleder seg til jobben som ny generalsekretær i NFF. Foto: Jan Torkel Torstensen

Ny generalsekretær i skuddet

Allerede som 12-åring – etter å ha bli skadet på ishockeybanen - bestemte Stian Rugsveen Engen seg for å bli fysioterapeut. Nå overtar han som generalsekretær i NFF.

Publisert

Solen skinner over idrettsanlegget Føyka i Asker. På friidrettsbanen løper unge og voksne runde på runde. På kunstgressbanen har de yngste tatt opp igjen fotballtreningen etter koronastengning, og opp en av de bratte bakkene går en eldre kvinne stavgang.

Det er her han vil møtes. I hans egen lekegrind bare noen kilometer fra der han bor. Her tilbringer Stian Rugsveen Engen mye av fritiden sammen med sine to barn – Eirik på 11 år og Guro på sju.

Og hadde det vært is på banen, tror vi den nye generalsekretæren hadde lekt seg med kølle og puck. Men nå har den tidligere elitespilleren i ishockey byttet ut hockeyskøyter med fotball.

- Jovisst, tar jeg med meg erfaringer fra toppidretten til lederjobben i NFF.  Spesielt erfaringene med å spille på et lagt, gjøre hverandre gode, sørge for at alle har det bra, samt forsikre meg om at det er stor enighet om veien til målet, sier Rugsveen Engen.

Til tross for at han vokste opp i tjukkeste Sarpsborg, er det ikke et snev igjen av Østfold-dialekten. Han vet ikke helt når den forsvant. Kanskje allerede da han meldte overgang fra Sparta til Lørenskog som elitespiller i ishockey. Eller da han ble profesjonell i danske Odense.

Vil gjør sitt ytterste – og forventer det samme tilbake

På ishockeybanen var han back. Som generalsekretær blir han også den som leder laget an, med fem i ledergruppen.

Den nye generalsekretæren vil gjøre sitt ytterste for at laget skal fungere. Samtidig forventer han det samme av medspillerne. Også de – eller vi – må regne med krav.

- Hver enkelt i ledergruppen – og i organisasjonen – har ansvar for sin jobb. Jeg forventer at du gir beskjed, hvis noe ikke fungerer. Og jeg forventer at alle gjør sitt beste.

Stian Rugsveen Engen lener seg fremover på det blå tribunesetet ved friidrettsbanen og myser til solen. Han er en av få fysioterapeuter, sies det, som har tatt lederroller.

Dog startet karrieren som fysioterapeut langt fra lederstolen. Den startet som arbeidsledig. 

Rett før han, noen venner og nåværende kone Lene, dro på en tre måneder lang rundreise til Sør-Amerika, slengte han inn en søknad til Friskvernklinikken. Og på veien hjem, fikk han svar. Han kunne få jobbe noen timer i uken med rehabilitering og tilbud for overvektige.

Rugsveen Engen gikk på med stort mot, og fant ut at rehabilitering var superspennende. Selv om han egentlig hadde tenkt han skulle jobbe med toppidrettsutøvere.

Ble leder i nabokommunen

Etter hvert ble han teamleder, og i 2013 fikk han sin første lederjobb i Bærum kommune. For ett år siden, ble han plukket ut som enhetssjef for helseinformatikk og velferdsteknologi i samme kommune. Så fikk han en telefon fra NFF.

- Ja, det er riktig. Jeg ble oppfordret til å søke. Jeg tvilte ikke. Jeg har alltid vært medlem av NFF, og synes organisasjonen er viktig og gjør en formidabel jobb. Det vil jeg være en del av, og for meg passer det bedre å være byråkrat enn politiker, sier Rugsveen Engen.

Etter noen runder med hodejegerselskapet, var jobben hans. I juli skal han ha ferie, og 1. august stiller han frisk og opplagt til å ta fatt på oppgaven med å lede fysioterapeutenes egen hule. Episenteret for utvikling av takster, avtaler, kurs og konferanser.

- Jeg gleder meg enormt til å begynne. Jeg vet at det er solid kompetanse i veggene i de ulike seksjonene, og jeg vet jeg skal lede fire sterke kvinner i lederteamet. Jeg vil lytte til fagkompetansen og bygge laget.

Slik vil han styrke NFF

Det er nærmest som han hopper i stolen av forventning og glede. Det skinner lang vei at Stian Rugsveen Engen – 43 år gammel – gleder seg til sin nye jobb.

Han lover å være en tydelig leder. En som setter retningen for hvor vi skal, og er tydelig på hva vi skal levere. Under ansettelsesprosessen lovet han å jobbe hardt og intenst for å sørge for at vi er et godt og samlet lag som får flere medlemmer, blir mer synlige og sterkere.

- Jeg tror på ingen måte det blir en lett jobb. Men jeg er sikker på at det blir en spennende og utfordrende jobb. En jeg vil trives meget godt i, sier Rugsveen Engen.

En av oppgavene blir å sørge for at NFF styrker sin posisjon ytterligere. I dag er det tre organisasjoner som organiserer fysioterapeuter. 

- Jeg håper at det at vi har tre organisasjoner for fysioterapeuter har gått ut på dato. Det fornuftige er at vi er samlet under én paraply, og jeg tror det kan skje. Men skal vi få det til, må vi kjenne historien og ta hensyn til den, sier han. 

Han ønsker også å bidra til at flere – generelt – organiserer seg. Selv har han vært medlem av NFF siden han ble fysioterapeut i 2003, og vet hvor viktig det er med gode fagorganisasjoner.

Han har også klokkertro på det norske trepartssamarbeidet, hvor fagorganisasjonene spiller en sentral og viktig rolle, blant annet for å få slagkraft inn mot myndigheter, legge til rette for utviklingen, samt utjevne sosiale ulikheter.

- Vi kan ikke legge skylden på NFF for den lave organisasjonsprosenten. Men vi kan gjøre mer, og vi kan synes bedre. Vi må få frem hvor viktig det er å organisere seg, og at det har ulik betydning i forhold til hvor du er i livet, sier Rugsveen Engen.

Broren døde av ALS

Stian mangler en i livet. Hans mellomste bror – Geir – døde 29. april 2019 bare 51 år gammel etter to år med sykdommen ALS.

Den ellers smilende generalsekretæren blir alvorlig, når han snakker om broren. Han forteller åpenhjertig, og avslører at sykdommen og dødsfallet var det vanskeligste han noen gang har opplevd. 

- Geir opplevde sykdomstiden som en tøff kamp. Han fikk blant annet ikke tjenester fra kommunen, som han selv mente han hadde krav på. ALS er også en vanskelig sykdom. Heldigvis var min eldste bror Lars, og jeg, mye sammen med Geir mens han var syk. Det er ikke lenger en floskel – det å miste broren min har gitt et perspektiv på hva som er viktig i livet, sier Rugsveen Engen.

Han er raskt tilbake til nåtiden. Minnene om broren har han alltid med seg og nærheten til hans eldste bror har blitt enda sterkere etter dødsfallet.

I sommer har Engen få planer. Men høyst sannsynlig vil han gjennomføre planene om å dra til Helgelandskysten på fisketur med sønnen og en vennegjeng som også har barn. Det har blitt en tradisjon og vil forhåpentligvis kunne gjennomføres, til tross for koronapandemi.

Mandag 3. august får han nøkkelkort til Kirkegata 15 i Oslo sentrum. I 5. etasje får han kontor rett i nærheten av forbundsleder Gerty Lund.

Powered by Labrador CMS