Robert Grønbech og Hans Leo Dagsvik
Robert Grønbech (til venstre) og Hans Leo Dagsvik.

Kjemper på hver sin front om å bli regionleder i nord

Mens Robert Grønbech mener at spesialisthelsetjenesten må få mer oppmerksomhet, ønsker Hans Leo Dagsvik å jobbe videre med rehabilitering.

Nyheter

I likhet med sentral valgkomité i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) har valgkomiteen i NFFs Region Nord valgt å gå for en åpen prosess denne gangen. De opplyser at det er to som kjemper om vervet som regionleder, Robert Grønbech og Hans Leo Dagsvik. I alle de fem regionene i NFF er det valg av regionleder til høsten. 

Robert Grønbech er spesialfysioterapeut ved ambulant rehabiliteringsteam ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og var fra 2007 til 2014 leder for NFFs avdeling Nordland. Han er nå styremedlem i Etisk utvalg.

Hans Leo Dagsvik er i dag regionleder i nord, og har sittet siden vervet ble opprettet i 2014. Det var det første vervet hans i NFF. Han hadde da vært leder i primærhelsetjenesten og hadde skrevet masteroppgave om samhandlingsreformen.

Prioritere spesialisthelsetjenesten

Dagsvik sier at de viktigste sakene for ham framover er rehabilitering og å få flere fysioterapeuter i både kommuner og sykehus.

Grønbech sier seg derimot bekymret for at man kan miste fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten, og understreker at de har flere oppgaver og ansvarsområder der enn rehabilitering.

-Fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten sitter på en dyrbar kompetanse og er en faglig styrke på sykehusene, også innen forebygging og folkehelse. Samhandlingsreformen er fortsatt ikke i mål, og man må følge opp der. Men fokuset har i lang tid vært på kommunal helse- og omsorgstjeneste, og nå må vi rette blikket mot spesialisthelsetjenesten. Det er ikke slik at all fysioterapi skal skje i kommunene, sier han.

Ekstra utfordringer

Motkandidat Dagsvik mener at det er ekstra viktig å jobbe med utfordringene rundt rehabilitering i nord.

-Det er mange små kommuner og store geografiske avstander. Noen kommuner har bare en eller to fysioterapeuter og de jobber ikke inn mot sykehjem. Noen steder har de ikke mulighet til å til å gi pasientene et tilbud, eller sette sammen tverrfaglige team. Det er store sprik opp mot ressursene i for eksempel Bodø. Med samhandlingsreformen og forskyvningen mot rehabilitering i kommunene risikerer vi enda større forskjeller i tilbudet til pasientene, sier Hans Leo Dagsvik.

Rehabiliteringssentrene og sykehusene bidrar til at rehabiliteringen holder et jevnt nivå. Tilbudene her må ikke bygges ned før kommunene har fått organisert rehabiliteringen bedre, mener han. 

Kandidaten har vært aktiv overfor Helse Nord i arbeidet med ny rehabiliteringsplan. Dagsvik sier seg bekymret for at det ikke er noen som går kommunene i kortene og ser at de etterlever krav.

Kompetansebygging og dimensjonering

Grønbech ser en dreining mot større enheter framover, og større krav om integrering mellom sykehusene og kommunene, blant annet gjennom pasientsentrerte helsetjenester.

-Viktige saker blir kompetansebygging og planer for fysioterapitjenestene i kommunene, og se på løsninger med interkommunalt samarbeid. Vi må også være «på» der det er kommunesammenslåing, mener han.

Motkandidat Dagsvik er opptatt av dimensjonering av tjenesten.

- Jeg mener også det er et behov for flere fysioterapeuter i både kommuner og sykehus. Både tillitsvalgte og fysioterapiledere ser at de har ventelister, men når de ber kommunen om ressurser, sier kommuneledelsen bare at «vi ligger helt greit an på Kostra-tallene». Flere ting kan påvirke, for eksempel kan fysioterapeutene få inn mange som jobber i den aktuelle kommunen, men er bosatt i nabokommuner. Det kan gi et påslag av ti prosent i antall pasienter enkelte steder. Da nytter det ikke at kommuneledelsen viser til Kostra-gjennomsnittet, sier Dagsvik. I sykehusene er det viktig å jobbe for mer oppgaveglidning, mener han.

Tilhengere av regionmodellen

I det siste har enkelte stilt spørsmål ved regionmodellen og om NFF oppleves som fjernere for medlemmene med denne organiseringen. Hva mener de to regionlederkandidatene?

-Jeg legger ikke skjul på at jeg er en varm tilhenger av regionmodellen, sier Dagsvik.

Grønbech sier også at han er positiv til modellen, men mener man ikke har tatt ut det fulle potensialet ennå.

-Jeg sitter med samme følelsen av et fjernere NFF, men mener det kan skyldes at det i dag fokuseres for mye på enkeltsaker, og for lite på definerte strategiske målområder. Meningen med modellen var at regionlederne skulle drive med politisk påvirkningsarbeid og ruste tillitsvalgtapparatet til dette arbeidet, gjennom kontakt med tillitsvalgte, og at sekretariatet skulle styrkes for å ta enkeltsakene. Jeg tror løsningen på dette ligger i regionmodellen, ikke at vi går tilbake til fylkesavdelinger, sier han.

Grønbech ønsker videre å jobbe mer med synligheten i mediene, lage gode nettverk for de tillitsvalgte og med andre organisasjoner, og invitere seg inn i møter og prosjekter hvor fysioterapeuter kan spille en rolle.

Han er også opptatt av at om alle fem regionledere blir sittende, kan det gå mot full utskiftning i 2023. Det er uheldig for kontinuiteten, mener han.

Større effekt

Dagsvik på sin side, mener at fysioterapeuter er blitt mer synlige og aktive mot lokale og regionale beslutningstakere gjennom regionmodellen, og at effekten er større enn han tror mange er klar over. Han peker også på Kostra-tall som viser en oppgang på flere hundre årsverk innen fysioterapi i den perioden som har gått siden regionmodellen ble innført. Det kan tyde på at det har skjedd noe positivt, mener Dagsvik.

-Jeg kjenner meg ikke igjen i at NFF er fjern fra medlemmene. Jeg har medlemskontakt hver dag, og vi ser jo også en god oppgang i medlemstallene i nord, argumenterer han.

Dagsvik mener samtidig at det er helt naturlig at regionmodellen evalueres.

Valgkomiteens innstilling kommer i slutten av august. Valget skjer i september gjennom elektronisk avstemning som er åpen for alle NFF-medlemmer i regionen.

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten