Vanligere med rabdomyolyse enn man trodde.

Ikke uvanlig med rabdomyolyse etter hard trening

Rabdomyolyse kan være langt vanligere enn mange har trodd etter intensiv trening, viser studie. 

Nyheter

Sykdommen

Rabdomyolyse innebærer at en stor mengde muskelceller blir ødelagt, slik at innholdet lekker ut i blodet. Blant proteinene som lekker ut er kreatinkinase og myoglobin. Myoglobin-molekylet er så lite at det blir filtrert fritt ut gjennom nyrene, og når mengden er stor kan avløpet i nyrene tettes til og gi akutt nyresvikt. Ubehandlet nyresvikt kan være dødelig, og nettopp faren for å dø av hardtrening har vært løftet fram i flere av mediesakene om rabdomyolyse. Men: Treningsutløst rabdomyolyse er vanligvis ikke farlig for nyrene.

De siste årene har flere enn før oppsøkt sykehus med rabdomyolyse etter å ha trent uvanlig hardt. Media har skrevet flere saker om i utgangspunktet friske personer som har blitt lagt inn med hovne og stive kroppsdeler, blodrød urin og skyhøye nivåer av enzymet kreatinkinase i blodet. Nå tyder en fersk NTNU-studie på at treningsutløst rabdomyolyse kan være nokså vanlig etter intensiv trening.

– Tre av de 24 unge, friske medisinstudentene i studien fikk bekreftet rabdomyolyse fire dager etter ei intensiv treningsøkt, sier nyrelege Knut Asbjørn Rise Langlo til Gemini.no.

Tabata-intervaller

Nyrelegen, som også er doktorgradsstipendiat i Cardiac Exercise Research Group, er sisteforfatter i NTNU-studien som nylig stod på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening. De 24 unge medisinstudentene som deltok i forsøket, leverte blod- og urinprøver før de gjennomførte ei 50 minutter lang treningsøkt med såkalte Tabata-intervaller. Dette er svært intensiv trening med gjentatte arbeidsperioder på 20 sekunder avløst av 10 sekunder korte pauser.

– Treningsformen ligner på vanlig sirkeltrening, og inneholder en kombinasjon av styrke og kondisjonstrening. Økta ble avslutta med en konkurranse om hvem som klarte å stå lengst i øvelsen «90-graderen», hvor man står inntil en vegg med 90 graders vinkel i hofte- og kneledd, forklarer Langlo.

Ingen komplikasjoner

Fire dager senere kom studentene tilbake for å ta nye blod- og urinprøver. Det viste seg at alle hadde fått en kraftig økning i kreatinkinase i blodet, og mer enn halvparten hadde nivåer som var høyere enn det som vanligvis brukes som grense for å stille diagnosen rabdomyolyse. Tre av dem fikk også påvist forhøyet myoglobin i urinen, og tilfredsstilte dermed alle kriteriene for rabdomyolyse.

– Studien viser at det er veldig vanlig å få betydelig stigning at kreatinkinase etter ei intensiv treningsøkt. Vi kan ikke si sikkert hvor vanlig det er å ha høye nivåer av myoglobin i tillegg, ettersom vi målte på et tidspunkt der myoglobinnivåene ofte har begynt å falle igjen. Men det ser ut som om det er vanlig forekommende etter hard trening, sier Langlo.

Imidlertid var det ingen av deltakerne som fikk problemer med nyrene. Blodprøveresultatene viste faktisk en ubetydelig forbedring i nyrefunksjonen til medisinstudentene fire dager etter treningsøkta.

– Personer som trener hardt er som regel flinke til å drikke etter økta, og kanskje det er det som beskytter dem? Vi oppfordret også medisinstudentene som deltok i studien vår til å drikke godt, sier Langlo.

– Det er en glidende overgang mellom vanlig treningsstølhet og treningsutløst rabdomyolyse. Kraftig muskelstølhet kan være vanlig i opptil ei uke etter intensiv trening. Hvis musklene hovner opp og urinen blir rød bør man sjekke med legen, avslutter han. 

Les mer: Gemini.no

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

christensen-ustad-rieber-nett
Tema

Nytt fra WCPTs verdenskongress

Les Fysioterapeutens artikler fra WCPTs verdenskongress, om oppfølging av asylsøkere, fysisk aktivitet, når forskning skal oversettes til praksis, hva deltakere tar med seg hjem av tips og hvorfor fysioterapeuter bør spørre om søvn. Les reportasjen i Fysioterapeuten eblad

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten