Fred Hatlebrekke - Helsepolitisk barometer 2019.
NFF-leder Fred Hatlebrekke kommenterer Helsepolitisk Barometer 2019. Foto: Cecilie Bakken Høstmark.

Ikke alle som trenger det får rehabilitering

I alt 34 prosent av de som har vært innlagt på sykehus de siste to årene har hatt behov for rehabilitering eller opptrening i etterkant, men bare 73 prosent fikk et tilbud.

Nyheter

Det viser resultatene av Helsepolitisk Barometer 2019, som er gjennomført av Kantar TNS. I alt 2.090 personer over 18 år har besvart undersøkelsen. Resultatene ble presentert på Filmens Hus i Oslo tirsdag formiddag.

Ifølge Eva Fosby Livgard, avdelingsleder i Kantar TNS, er det en viktig tendens i årets undersøkelse at befolkningen har blitt mer opptatt av utfordringene i helsevesenet. Det legger igjen et økende press på regjeringen for å finne løsninger, mente Livgard.

Helse topper nå hvilke politiske spørsmål befolkningen i Norge er mest opptatt av (44 %), før innvandring og klima.

Rehabilitering og opptrening

I løpet av de to årene undersøkelsen dekker har 20 prosent av befolkningen vært innlagt på sykehus.

-Det er verdt å legge merke til at 23 prosent ikke fikk noe tilbud om rehabilitering eller opptrening etter sykehusoppholdet, til tross for at de hadde behov for det, skriver Kantar TNS i rapporten.

Andelen sykehusinnleggelser øker naturlig nok med alder, og er noe høyere blant kvinner enn menn. Mens 15 prosent av de under 30 år har vært innlagt, er andelen dobbelt så høy blant de over 75 år.

Flest får hjelp hos fysioterapeut

Når det gjelder behov for rehabilitering eller opptrening, fikk 52 prosent hjelp fra fysioterapeut, 35 prosent fra fastlege og 12 prosent fra sykepleier. Bare en prosent var hos kiropraktor, tre prosent fikk hjelp fra psykolog, fire prosent fra ergoterapeut og tre prosent fra logoped.

Men 23 prosent fikk altså ikke noe tilbud om rehabilitering eller opptrening, til tross for at de hadde behov. Undersøkelsen sier ikke noe konkret om hva som er årsaken til den manglende oppfølgingen.

Hva forteller resultatene om hvilke faggrupper som folk mener er best på å behandle hodepine, nakke- og ryggsmerter – som følge av psykiske belastninger? Her svarer 27 prosent psykolog, 21 prosent fysioterapeut, 15 prosent fastlege og ni prosent kiropraktor.

Redusere sykefravær

Fysioterapeutene skårer høyest (49 %) i denne undersøkelsen på spørsmål om hvem som bidrar mest i arbeidet med å redusere sykefravær. Spørsmålet gjaldt sykefravær som følge av muskel- og skjelettplager. 38 prosent mener at lege eller fastlege er best. Fysioterapeutene står enda sterkere blant kvinner (58 %), mens menn setter fysioterapeut og fastlege omtrent likt (40 og 41%). Deretter følger ergoterapeut (20%), kiropraktor (19%), psykolog (4%) og sykepleiere (3%) når det er snakk om sykefravær som følge av muskel- og skjelettplager.

Mangel på initiativ

Helsebarometeret inneholder også spørsmål om hvorfor ikke flere er fysisk aktive. Ut fra undersøkelsen er det mangel på initiativ som ser ut til å være den viktigste årsaken. Over halvparten (52%) mener at dette er en viktig årsak til at ikke flere i deres aldersgruppe er mer aktive, selv om de fleste vet at fysisk aktivitet er viktig for god helse.

Andre faktorer er mangel på lyst til å trene (33%), ingen å trene sammen med (31%), dårlig helse/form (31%) og at de jobber for mye (27%).

Mangel på initiativ preger alle aldersgrupper, men øker i betydning med alder opp til 75 år. Sviktende helse gjør seg gjeldende etter 60 år, mens liten tid på grunn av jobb er en viktig årsak for folk i alderen 30-59 år.

Fysioterapeutene

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) er en av de mange aktørene som har bidratt til årets undersøkelse. Forbundsleder Fred Hatlebrekke pekte i sitt innlegg på at muskel- og skjelettlidelser er årsak til ca. 40 prosent av sykefraværet, og at 49 prosent av respondentene ser fysioterapeutene som viktigste yrkesgruppe i arbeidet med å redusere sykefravær.

Hatlebrekke trakk også fram at fysioterapeutene ikke er inkludert i utviklingen av primærhelseteam i kommunene, noe NFF mener de burde være. Videre at rehabiliteringstilbudet bygges ned i spesialisthelsetjenesten, uten at det er blitt styrket i kommunene.