BodyPump med overraskende svak effekt

En randomisert kontrollert intervensjonsstudie har sett på styrkeeffekt og endring i kroppssammensetning for «ikke regelmessig trente» kvinner mellom 18-65 år med en BMI over 25, etter 12 ukers trening med BodyPump, sammenlignet med en kontrollgruppe. Studien har også målt energiforbruket underveis i én økt med BodyPump og èn økt med tradisjonell styrketrening. Samtidig har studien undersøkt styrkeeffekt og endring i kroppssammensetning hos en gruppe som trener med, respektive uten, personlig trener.

Randomisert

Totalt 144 kvinner ble inkludert og randomisert til én av fire grupper; A) fellestrening med BodyPump, B) personlig trening, C) treningsveiledning, eller D) inaktiv kontrollgruppe. Den inaktive kontrollgruppen fortsatte sitt levesett som vanlig ("business as usual"), og fikk tilbud om fellestreninger etter endt intervensjonsperiode og posttest. Ingen av gruppene skulle endre kostholds- eller andre levevaner under intervensjonsperioden.

Målemetoder

Følgende målemetoder ble gjennomført ved pretest og posttest:

Styrkefremgang: 1RM test i knebøy og benkpress, samt submaksimale tester.

Kroppssammensetning: endring i kroppssammensetning (fettmasse og muskelmasse) ble målt med Inbody 720.

Energiomsetning: energiomsetningen før (hvileverdier) under og etter én treningsøkt med BodyPump ble registrert med indirekte kalorimetri (oksygenopptak).

Kapillærprøver ble tatt for å analysere blodstatus.

Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om demografiske data, subjektive opplevelser av egen kropp, motivasjon for trening, holdninger til fysisk aktivitet samt muskel- og skjelettplager.

Svakheter

Frafallsprosenten i studieperioden var relativt høy (23-42% i de ulike grupper), samtidig som tilslutningsraten var relativt lav (54-82%).

På grunn av studiens svakheter, blir det vanskelig å komme med bastante konklusjoner. Studien tyder imidlertid på at BodyPump tre ganger per uke i 12 uker hverken gir økt styrke eller endret kroppssammensetning, sammenlignet med "business as usual", da studien stort sett viste små eller ingen gruppeforskjeller. Unntaket var gruppen som fikk personlig trening. Disse kom best ut med tanke på muskelstyrke ved 1RM knebøy, sammenlignet med individuell styrketrening.

Ansvarlig for studien er forsker og stipendiat ved NIH, Anne Mette Rustaden. Studien er enda ikke publisert.

Kilder: Norges Idrettshøgskole, Idrettsmedisinsk høstkongress 2016 og magasinet Fysioterapi i privat praksis (8/15)