Vinn vinn

Judith (80), Lill (75), Gunther (73) og instruktør Tor (74). Alle definitivt godt voksne. Når gruppetreninga dras i gang til «Sex bomb» med Tom Jones blir det liv i salen. Deltakerne skal hoppe, løpe, dra og skyve seg gjennom 45 intense minutter. Helse- og livsstilsenteret Best Helse på Nordstrand i Oslo satser mye på styrketrening og andre former for gruppetrening for godt voksne.

Leder

Hva er det som inspirerer 70- og 80-åringer til å trene regelmessig? Dette er viktig kunnskap, ettersom andelen eldre i befolkningen øker. En ting er sikkert; det bør være tilrettelagte og tilpassede tilbud. Eldre har andre behov enn unge mennesker, selv om de slett ikke er en homogen gruppe. Det fins spreke og aktive eldre, og mange som er for dårlige til å møte opp på treningssenteret for å delta i grupper. Hvordan fange opp dem?

Vi etterlyser en systematisk satsing på treningstilbud for eldre. Både for slike som Judith og Gunther, og for de som ikke klarer å komme seg ut på egenhånd. Det handler om glede og livskvalitet, forebygge funksjonssvikt og fall, opprettholde funksjon, og å klare seg selv lengst mulig.

Private treningssentre og andre aktører over hele landet gjør et viktig arbeid med tilrettelagte treningstilbud for godt voksne. Men kommunene må trå til i langt større grad enn i dag for å nå eldre som er inaktive og ikke kommer seg ut på egenhånd. Og tilpasset trening av god kvalitet, også hjemme hos pasienten, krever flere fysioterapeuter.

Var det noen som sa at dette blir for dyrt? Det er om lag 9.000 hoftebrudd i Norge i året, med samlede kostnader på 1,1 – 1,5 milliarder kroner. I tillegg kommer plagene for den enkelte i form av smerter og funksjonssvikt. Det er dyrt, det.

En beregning av totalkostnadene ved lårhalsbrudd som økonomene Harald Bergland og Thomas Gressnes ved Høgskolen i Harstad la fram i 2010, viser at ett lårhalsbrudd koster samfunnet 167.000 kroner i gjennomsnitt, inkludert sykehuskostnader og produksjonstap. For lårhalsbrudd hos innbyggere i Harstad beløper de årlige kostnader seg til ca. 6,7 millioner. Ut i fra hva man kjenner til av effekt av kjente metoder, vil det faktisk være samfunns-økonomisk lønnsomt å ha en fulltidsstilling som bare jobbet med forebygging av lårhalsbrudd i denne kommunen.

Men til tross for de store kostnadene har hoftebruddrehabilitering vært satt lite i system i Norge. Det påpeker Jorunn Helbostad, fysioterapeut og professor ved NTNU. Uten å sette rehabiliteringen i system får man ikke nok trening til disse pasientene.

Hun understreker også at fysioterapeuter som oppretter treningstilbud, må være bevisste på hvilke målgrupper de ønsker å nå, og ha kriterier for å velge riktige deltakerne til riktige grupper.  Da kan treningstilbudet målrettes og gi god gevinst.

Som det heter på skattespråket – utgifter til inntekts ervervelse.