Kampen om milliardene

«Gapet mellom rikspolitikernes fagre løfter og den manglende oppfølgingen lokalt, går rett inn i kjernen på årsaken til opprøret blant lærerne i Norge.»

Publisert Sist oppdatert

Hjertesukket kommer fra Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied. Men hva gjør lærerstreiken på lederplass i Fysioterapeuten? Fordi dette gapet er sterkt til stede også i Helse-Norge, selv om det ikke kan sammenlignes med konfliktnivået mellom lærerne og KS.

Det gjør seg gjeldende helt fra de overordnende nasjonale føringene innen helsepolitikken, og ned til fru Hansen i en gjennomsnittlig norsk kommune, en eldre dame som kanskje akkurat har blitt skrevet ut fra sykehuset etter et lårbensbrudd eller slag.

Fru Hansen trenger rehabilitering av god kvalitet over et lengre tidsrom. Vil hun få den hjelpen hun trenger?

Helseministeren har varslet at han vil styrke rehabiliteringstilbudet i kommunene, og han er sikkert genuint opptatt av å få det til.  I Helsedirektoratet jobbes det med en opptrappingsplan for rehabilitering som skal være klar i løpet av høsten. Alle er i grunnen helt forlikte om at dette er et viktig satsingsområde.

Som de fleste fysioterapeuter vet, varierer tilbudet sterkt fra kommune til kommune. Så nei, fru Hansen er slett ikke garantert å få den rehabiliteringen hun trenger for å komme seg på beina. Hun kan risikere å bli pleiepasient.

Og slik vil det trolig fortsette så lenge midler ikke øremerkes i større grad, og det lokale selvstyret settes høyere enn gjennomføringskraften i den nasjonale politikken. Slik er det i skolen, i helsepolitikken og på flere andre områder. I Norge er dette villet politikk.

Dette er noe sykehus av og til erfarer når de skal skrive ut pasienter til hjemkommunene. De kan beskrive pasientens status og behov, men de har ingen instruksjonsmyndighet. Kommunen avgjør hvilket tilbud pasienten skal få ut fra sine ressurser. 

Regjeringen har nylig hatt budsjettkonferanse, der Erna og Siv forsøkte å bli enige om hvordan de skal fordele milliardene på statsbudsjettet for 2015. Løftene er mange, og fagre, spesielt fra Fremskrittspartiet. Men også Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har mye de gjerne vil ha gjort. Det er jo derfor de er politikere.

Så hva kan vi forvente av Solberg-regjeringens første statsbudsjett, som legges fram 8. oktober? Kanskje ikke så mye. Det er tidlig i regjeringsperioden, og viktige helsepolitiske saker er under arbeid. I tillegg til blant annet rehabilitering og psykisk helse, har Bent Høie varslet at det skal skje ting i primærhelsetjenesten. En egen stortingsmelding om primærhelsetjenesten legges fram i 2015.

I 2016 bør imidlertid de viktigste satsingene være godt synlige i statsbudsjettet, forhåpentligvis med øremerkede midler.

Det må være lov å håpe!

Powered by Labrador CMS