De eldste blant oss

Opprørende. Mange beretninger fra helse- og omsorgstilbudet for eldre rundt om i landet kan ikke kalles noe annet enn det. Så hva er det vi holder på med?

Leder

Leder i Fysioterapeuten nr. 8.

Som en følge av samhandlingsreformen, er det meste av ansvaret for de eldre skjøvet over på kommunene. Spørsmålet er om dette systemskiftet har gitt de eldste blant oss et bedre helsetilbud. I de aller fleste kommuner er svaret nei. Samhandlingsreformen er definitivt ikke en kvalitetsreform for de eldre og mest sårbare pasientene.

Geriatriprofessor Torgeir Bruun Wyller ved Oslo universitetssykehus er blant de som roper høyest. En irriterende og høyrøstet fyr. Han påpeker i et intervju med Fysioterapeuten at Norge er et av de landene i Europa som har færrest sykehussenger i forhold til folketallet. Og det reduseres stadig.

– Det er en merkelig forestilling hos politikere og helsebyråkrater om at desto færre senger et sykehus har, desto mer effektivt er det. Dette fører til at sykehusene forsøker å unngå innleggelser, og at de kutter liggetiden slik at pasienten kommer raskere ut igjen. Dette rammer først og fremst eldre mennesker, sier Wyller.

Mange mener at utviklingen har gått feil vei etter samhandlingsreformen. Det har også fysioterapeutene på mottaksavdelingen ved Storetveit sykehjem i Bergen erfart. Der deler fysioterapeutene Ingjerd Opheim og Rikke Sem-Olsen en 70 prosents fysioterapeutstilling – på en avdeling med 27 pasienter. Tidligere hadde sykehjemmet en intermediæravdeling som fungerte bra. Den var godt bemannet med fysioterapeuter som jobbet i tverrfaglige team.

De mener bestemt at samhandlingen var bedre før samhandlingsreformen.

I begynnelsen av september var helsepolitiker i Stortinget, Kjersti Toppe (Sp), invitert til sykehjemmet. Hun ga uttrykk for at det lave antallet fysioterapeuter ved sykehjemmene er skremmende.

– Senterpartiet mener øremerkede midler kan være en mulighet her. Hvis pasientene får lite fysioterapi vil det føre til en ond sirkel og at resten av eldreomsorgen blir ytterligere belastet, sa Toppe under besøket på Storetveit.

Men øremerking av midler er ikke norske politikere generelt så glad i. Mantraet er at det er lokalpolitikerne som vet hvor skoen trykker.

Torgeir Bruun Wyller sier at de stadig ser triste eksempler på hvordan ansvaret kastes mellom sykehus, bestillerkontor og kommunen:

– Systemet fremmer en atferd hvor aktørene jobber for å få pasienten over på noen andres budsjett. Hvordan det faktisk går med pasienten, virker i mange tilfeller å være underordnet.

Geriatriprofessoren mener også at vi er på vei mot en mer klassedelt helsetjeneste innen eldreomsorgen.

De eldste blant oss må betale. Med kroner og øre, helse og funksjon.