Kostnadseffektiv gruppebehandling

Snipp, snapp, snute – så var Mensendieck ute?

I vinter fikk vi Mensendieck-studentene høre at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vurderer å slå sammen Fysioterapeututdanningene sine og legge ned Mensendieck-linjen. Er Mensendieck utdatert? Er fundamentet utdatert eller feil? Eller er det stadig strammere skolebudsjett som er utfordringen?

Blogg

Utover våren har jeg skjønt at vi kan være blant de siste kullene som får fysioterapeututdanning – studieretning Mensendieck. Kanskje skal Fysio-fysio og Fysio-Mensendieck samkjøres, og det blir ikke en egen studieretning for Mensendieck, men en sammenslåing. Det er et konsulentfirma som nå ser på nettopp denne muligheten. Grunnen er at utdanningene er svært like. Vi tar mange av de samme fagene og eksamenene, og i enden av studieforløpet trekker vi nummer om de samme turnusplassene. Alle som fullfører får den samme autorisasjonen og til slutt kjemper vi om de samme stillingene.

Mindre kost og mer nytte – eller?

Selvfølgelig kan man mene at det høres ut som sunn fornuft å strømlinjeforme og effektivisere utdanningen. Mindre kost og mer nytte er det umulig å argumentere mot, gitt at man har et komplett bilde av alle kostnadene og all nytten.

På Mensendieck-utdanningen er vi ganske få studenter. Jeg mener helt bestemt at færre studenter per foreleser eller veileder øker læringen og bedrer en students mulighet for å bli dyktig som fysioterapeut. Fysioterapi er både teori og praksis, kunnskap og håndverk, matnytte og kunst. Derfor er man i enkelte perioder og situasjoner avhengig av tett oppfølging i de kritiske kliniske situasjonene som oppstår. En strømlinjet og effektivisert utdanning frykter jeg kan miste noe av denne fingerspitzgefühlen. Uten ordentlig tett en-til-en oppfølging kan man like gjerne velge et nettstudium!

Konsulentenes begrensninger

Beklageligvis kan dette skyldes et regnestykke på antall kroner for høgskolen. Jeg tror ikke at et eksternt konsulentfirma er satt til å evaluere det faglige grunnlaget for å beholde eller legge ned Mensendieck-utdanningen, men at de kun ser på kronene man taper eller tjener ved å beholde eller legge ned min studieretning. Jeg er helt sikker på at Mensendieck-tilnærmingen er den riktige tilnærmingen for svært mange pasienter.

Jeg synes det er underlig at fysioterapeututdanningen reduseres til et regnestykke med kroner og øre. Kanskje er vi idealister, men det er i alle fall ikke pengene som er viktigst for oss som velger å utdanne oss til fysioterapeuter. En digresjon: når man først er inne på kroner og øre, hva med samhandlingsreformen og forebygging vs. reparering? Vi har nettopp gjennomført en lengre periode med Mensedieck-gruppetimer og dette er effektiv forebygging. Vi har ikke mottatt lønn, noe jeg gjerne gjør som ferdig utdannet.

Mensendieck er god butikk

En faglig sterk fysioterapeut kan trene 12-15 personer samtidig og hjelpe hver enkelt med forebygging. Det er kostnadseffektiv fysioterapi, selv om jeg skulle motta noen kroner for kveldstimene mine. På Mensendieck-utdanningen lærer vi både 1-til-1 og gruppetimer for pasienter. Jeg tror at forebygging er så effektivt at vanlig 1-til-1-forebygging med fysioterapeuter også vil spare store kostnader. Burde ikke høgskolen motta mer støtte for å utdanne engasjerte mennesker som er eksperter på forebygging? Er ikke det god butikk for Norge AS?

Som eksperter på funksjon og bevegelsesapparatet er Mensendieck-tradisjonen et svært godt egnet verktøy for å forstå nettopp dette. Vi gjør en normativ og avviksfokuserende tilnærming til analyse og kan derfor noen ganger gi svar på hvorfor pasienter opplever det de gjør. Med evidensbaserte metoder for instruksjon, øvelser, pasientopplæring, bevegelsesinnlæring og endrete bevegelsesmønstre er Mensendieck en god plattform for fysioterapi. Ved å endre delkomponenter av smertefulle bevegelser eller funksjoner i et opptreningsopplegg med en bevisstgjøring av hvordan man kan endre smerteresponsen på biomekanisk plan, kan man oppnå smertefrihet og bedret funksjon. En aktiv tilnærming til rehabilitering er nøkkelord i så måte.

I tillegg er en stor del av vår tradisjon knyttet til å oppnå kontakt med egen kropp. Kjenne på spenning og avspenning og kunne justere kraft og bevegelser presist. Hos oss kalles det ofte pasientbevisstgjøring, for andre kalles det nevromuskulær trening. Når vi sammen med pasienten kan identifisere og utforske enkelte problemer gjennom samtale og gjennom kroppen, jobber vi samtidig med å finne verktøy som pasienten senere kan bruke på egenhånd.

Viktig tradisjon

Jeg mener det er et stort tap om Mensendieck-tradisjonen skulle reduseres til et kurs man tar på kveldstid fra et helhetlig studieforløp. Mensendieck er ikke bare en metode, men en tradisjon og å kunne bruke den godt krever øving, mestring og modning. Det er derfor viktig at fysioterapeuter og kanskje spesielt Mensendieckere tar plass og fronter den kunnskapen vi sitter på. Den er ikke bortkastet, men nyttig! Vi har en naturlig plass i helsevesenet innen utredning, behandling, forebygging. Mest av alt fordi vi er nær pasientene og ofte har god mulighet til å påvirke pasienten, også på det psykiske plan.

Vi har 180 studiepoeng og ett år i turnus, noe som gjør oss kvalifisert til jobben! Jeg er helt sikker på at helse-Norge også trenger Mensendieck-fysioterapeuter i fremtiden, og at jeg kan bli verdsatt som en av tennene i tannhjulet som får alt til å gå rundt. 

Jonas Nermoen, student 2. år ved Fysioterapeututdanningen, studieretning Mensendieck og leder i FYSIO Mensendieck.

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus