Lungefysioterapi

Lungefysioterapi; en inspirasjonskilde

I 5. semester i fysioterapiutdanningen ved OsloMet, skal alle studentene gjennomføre ni ukers praksisperiode. I den anledning var jeg så heldig at jeg kom på medisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus; da med særlig fokus på lungepasienter. Som fersk innen feltet, gjorde jeg meg noen erfaringer ved endt periode.

Blogg

En god anamnese er i første omgang veien til suksess. Hva er pasientens hovedproblem - sett i et fysio-perspektiv? Hva er pasientens mål, behov og ønsker? Hvilke utfordringer venter pasienten ved hjemkomst/under oppholdet? Hvilke tiltak skal man igangsette? Igjennom anamnesen gjør vi opp oss noen tanker, men disse tankene kommer ikke langt uten nysgjerrighet. Eksempelvis, sier en pasient at “det er tungt å gå opp trappene hjemme.” Da er det vår oppgave å finne ut hva det er som nettopp gjør dette tungt; er det pusten eller styrken, eller kan det være andre faktorer som spiller inn? Enkle prinsipper, men lett å glemme. 

Lungepasienter er ikke en homogen gruppe, selv de med samme sykdom. Det gjelder da igjen å være nysgjerrig og finne de tiltakene som er best egnet for pasienten. Spesielt som student, med generelt lite erfaring, er det enda viktigere å tenke på hvorfor vi gjør valgte tiltak. Å gjøre pasienten selvstendig er viktig for at hen kan gjøre dette på egenhånd hjemme. Nedenfor er noen av det som ble brukt under praksisperiode (1): 

Autogen drenasje

Autogen drenasje er en drenasjemetode som brukes både til å løsne, flytte og fjerne sekret ved å puste på forskjellig lungevolum, avhengig om sekretet befinner seg i perifere eller sentrale deler av lungene. 

Aktiv syklus

Aktiv syklus som drenasjemetode består i rendyrket form av tre pustemønstre eller pusteteknikker som veksler for å løsne, flytte og fjerne bronkialsekret. Hvilepust skal sikre kontinuerlig normalisering av pustemønsteret underveis i behandlingen. Dype innpust, med eventuell platåpause, skal øke lungevolumet og ventilasjonen og løsne sekret. Støtteknikk i form av doserte, forserte ekspirasjoner fra og til forskjellig lungevolum skal øke luftstrømmen og flytte sekret fra perifere og sentrale deler av luftveiene. 

Inhalasjon

Bronkodilaterende og slimløsende medikamenter inhaleres enten via pulverinhalator, doseaerosol - spray - eller inhalasjonsvæske på forstøverapparat. 

Leppebrems

For å redusere tendensen til dynamisk luftveiskollaps under ekspirasjonen og bedre ventilasjonen, påvirkes pustemønsteret ved hjelp av en dosert og prolongert leppebremse. Via gradvis lengre utpust og dypere innpust reduseres pustefrekvensen og respirasjonstidskvotienten forskyves til fordel for ekspirasjonsfasen. Pasienten får mer tid til ekspirasjonen og oppnår en slags økonomisering av respirasjonsarbeidet, med økt tidevolum, mindre oksygenforbruk og mindre dyspné som resultat.

Avslutningsvis, er lungefysioterapi gøy! Man kan gjøre en stor forskjell på kort tid. Det er lærerikt, interessant og spennende. Man kan få rask feedback på at tiltakene én gjør har betydning, for eksempel ved at pasienten enten evakuerer slim eller reduserer respirasjonsarbeidet. Man utgjør faktisk en forskjell! 

Lars Spillebrok, FYSIO Oslo

 

 

Litteratur:

  1. Gursli S. Lungefysioterapeuter gjør det med pusten (2000). Fysioterapeuten nr.13.  (Hentet den 18.12.18 fra www.fysioterapeuten.no).

 

 

 

 

 

 

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus