Erfaringer fra studieutveksling i Australia

Har fysioterapiutdanningen noe å lære av ”Aussiene”?

Muligheten til å dra på utveksling til Australia har vært en utrolig lærerik opplevelse. Det har også utvidet mitt syn på fysioterapi som fagfelt, og gitt meg innblikk i forskjellene ved studieopplegg og undervisning i Norge og Australia. 

Blogg

Jeg tok en del av utdanningen min ved Griffith University, i et land som fokuserer mye på spennende forskning innen fysioterapi. Det har åpnet øynene mine for viktigheten av i større grad å integrere den nyeste forskningen i undervisningen, slik at vi som studenter hele tiden kan holde oss oppdatert. Studieopplegget og undervisningen i Norge og Australia er lagt opp svært forskjellig, og det er noen aspekter ved utdanningen i Australia jeg mener utdanningsstedene i Norge kan ta lærdom av.

"Exercise Science"

Ved Griffith University må studentene ta "Exercise Science" i tre år før de kan søke seg videre til fysioterapi, som er ytterligere to år. Studentene får et ekstremt solid grunnlag for fysioterapi med "exercise science", hvor de først lærer prinsippene om trening og kroppens respons og adaptasjon til trening for "normale" friske mennesker, før de går videre med pasientgrupper og toppidrettsutøvere. Et fag innenfor dette emnet er "Exercise Prescription and Practise" som jeg har tatt dette semesteret. Her fokuseres det nettopp på respons og adaptasjon etter styrke- utholdenhets- og sprinttrening, med sammenlikning av ulike grupper; menn, kvinner, eldre, barn, toppidrettsutøvere, overvektige, undervektige etc.

-Gir et godt grunnlag

Kunnskap om hvor forskjellig kroppen responderer på trening i ulike stadier av livet, eller mellom ulike menneskegrupper, gir et godt grunnlag før man går videre med pasientgrupper som krever enda mer kunnskap. For å kunne sørge for optimal adaptasjon og respons til et treningsprogram man selv deler ut, er dette viktig kunnskap å ha i bakhånd. Jeg mener at fysioterapiutdanningen i Norge i for liten grad fokuserer på hvordan "normale" friske mennesker responderer på ulike treningsformer og hvordan man kan få en optimal adaptasjon til trening. I stedet går vi rett på massasje og funksjonsundersøkelse for muskel- og skjellettlidelser, parallelt med anatomi og fysiologi, uten egentlig å vite hvordan kroppen responderer på det vi gjør.  

Når vi kommer ut i praksis er det flere av de norske studentene som ikke har gitt noen et treningsprogram før, og som har begrenset kunnskap om treningslære generelt. Treningslære har vi kun et par uker det første året på fysioterapi. Selv om fysioterapi er mer enn bare trening, er det viktig å ha denne kunnskapen i bånn når vi får pasienter med ulike diagnoser hvor det er flere hensyn å ta. De australske studentene i "exercise science" får et solid grunnlag før de begynner på fysioterapi. Dette er et grunnlag som jeg og flere fysioterapistudenter savner ved utdanningen i Norge. 

Stor vekt på ny forskning

Undervisningen i "exercise science" og fysioterapi ved Griffith University baserer seg i ekstremt stor grad på nyere forskning. I tilegg bruker flere av foreleserne selv mye tid på egen forskning utenom undervisningstiden som de presenterer i undervisningen. Foreleserne er til enhver tid oppdatert på forskning innenfor sitt fagfelt og proklamerer viktigheten av at fysioterapeuter må kunne ta i bruk resultater fra forskning på en kritisk måte og hele tiden holde seg oppdatert.

Utdaterte lærebøker i fysioterapi er ved Griffith University byttet ut med forskningsartikler. Foreleserne fremstiller problemstillinger og hypoteser og svarer ved å presentere forskningsartikler med tilhørende grafer og resultater. På denne måten kan de vise oss hvordan man kan se sammenhenger mellom ulike aspekter ved trening og fysioterapi. Det forventes av studentene at de holder seg oppdatert på forskningsartiklene før eksamen. Jeg mener at fysioterapiutdanningen i Norge ikke fokuserer i like stor grad på dette.

Flere av foreleserne i Norge bruker også noe forskning i undervisningen, men dette kunne blitt brukt i større grad. Undervisningen i Norge baserer seg mye på lærebøker og i mindre grad på nyere forskning som vi kan ta i bruk i yrkeslivet. Det blir stilt høyere og høyere krav til fysioterapeuter om at de må kunne rettferdiggjøre og begrunne alle valg de tar i behandling av pasienter. Det er derfor helt vesentlig å være oppdatert på den nyeste forskningen når man er ferdig utdannet fysioterapeut og skal ut i arbeidslivet.

Nyttige erfaringer

Muligheten for å dra på utveksling til andre land skaper en betydelig bredde innenfor fysioterapiyrket i Norge. Studenter kommer tilbake med ny kunnskap fra andre fag som ikke er integrert i utdanningen i Norge. I tillegg har man erfart et annet utdanningssystem og en annen kultur som er nyttige erfaringer videre i studiene og i senere yrkesliv.

I Norge er fysioterapistudiet treårig, og det er selvfølgelig ikke mulig å integrere alt jeg har nevnt ovenfor. Det er mange bra sider ved utdanningen i Norge også, men noen aspekter ved opplegget i Australia mener jeg utdanningen i Norge kan lære litt av. Utvekslingssystemet er derfor en gyllen mulighet for ulike utdanningsinstitusjoner til å lære av hverandre. På den måten kan man optimalisere utdanningen og dermed grunnlaget som nyutdannede fysioterapeuter kommer inn i arbeidslivet med.

Maren Emilie Gundersen, fysioterapistudent 3. året ved HIOA, utveksling ved Griffith University, Australia. NFF observatør i Fysio Norge og styremedlem i Fysio Oslo.

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus