Carpenter

Fysioterapi – et tradisjonelt håndverksyrke?

Det er ikke vanskelig å forestille seg at fysioterapi har trekk til felles med håndverksyrker. I likhet med utøvelsen av håndverk, krever utøvelsen av fysioterapi for eksempel også arbeid med hendene i tillegg til faglig utdanning og praktisk yrkeserfaring.

Blogg

Denne sammenligningen gjenspeiles også i at mange fysioterapeuter vil forstå hva som menes med å tilstrebe seg en fyldig verktøyskasse og ikke minst at den mest påfallende likheten i noen fagmiljø virker til å være en felles enighet om viktigheten av å verne om verktøyenes tilsynelatende uunnværlige rolle i fysioterapifaget. 

Å beherske manuelle behandlingsteknikker (verktøy) er vel og bra, men hvis det er denne tankegangen som skal dominere definisjonen på en muskel- og skjelettekspert, så er vi godt på vei mot livsfilosofien til verdens mest trivelige håndverker: 

”Byggmester Bob, kan det fikses? Byggmester Bob: klart det kan!” 

Tallenes tale er derimot klar. Muskel- og skjelettlidelser er blant de aller hyppigste årsakene bak innvilget uføretrygd i Norge. Hvor smertelig det enn er, bør dermed muskel- og skjeletteksperter stille seg to spørsmål: 1) Kan alt virkelig fikses med riktig bruk av riktig verktøy? 2) Hvis svaret til spørsmål 1 er nei, bør man da fokusere på noe mer enn å lære seg å beherske verktøy? 

Hensikten videre med dette innlegget er ikke å undergrave viktigheten av å beherske manuelle behandlingsteknikker, men å plassere kunnskapen om håndverket i relasjon til flere kunnskapsområder som er relevante for en bred forståelse av og tilnærming til muskel- og skjelettlidelser. Dette vil presenteres i form av 7 kunnskapskategorier med deskriptive nøkkelord, samt tilhørende postulat til hver kunnskapskategori. Formålet med kunnskapskategoriene er å illustrere hensiktsmessige inndelinger av den mengden kunnskap fysioterapeuter innehar eller bør tilstrebe. 

Postulatene er ment som hypotetiske læresetninger om hver kunnskapskategori som midlertidig må aksepteres som sanne for å kunne gi veiledende grunnlag for fruktbar læring og diskusjon. Postulatene er spissformulert for å foreslå utgangspunkt i elementer en kan enes om i stedet for at uenigheter skal være faktorer som skaper avstand. 

Kunnskapskategori 1: Grunnvitenskapelige aspekt (basic science) 

Stikkord: anatomi, nevrologi, fysiologi, biologi, biokjemi, immunologi, plastisitet, patologi, genetikk, fysikk 

Postulat: Kan man de grunnvitenskapelige elementene godt nok vil mange av de øvrige spørsmålene om manuell og elektro-basert undersøkelse og behandling besvare seg selv. 

Kunnskapskategori 2: Manuelltekniske aspekt 

Stikkord: verktøy, konsepter, prinsipper vs. metoder, indoktrinering vs. utdanning. 

Postulat: De ulike manuelltekniske behandlingene har i seg selv ingen eksklusiv effekt, men fellestrekk i respons avgjøres av variabler relatert til forholdet mellom symptomintensitet relativt til doseringsintensitet, retning og varighet. 

Kunnskapskategori 3: Trenings- og bevegelsesaspekt 

Stikkord: motoriske erfaringer, kognitive evner, biologisk kapasitet 

Postulat: Effekten av å instruere bevegelser som helsefremmende og symptomreduserende terapi til mennesker i alle aldre på alle nivå av funksjonsskalaen avhenger av forholdet mellom graden av menneskets nysgjerrighet og behandlerens bruk av prinsippene for sensorimotorisk læring. 

Kunnskapskategori 4: Pasientens persepsjon av egen helse 

Stikkord: attribusjonsteori, eksternt vs. internt kontroll-lokus, positivitet vs. pessimisme, placebo vs. nocebo 

Postulat: Å mobilisere en helsefremmende persepsjon av egen helse hos pasienten er det viktigste en behandler kan gjøre for sin pasient. 

Kunnskapskategori 5: Behandlerens persepsjon av egen rolle 

Stikkord: metakognisjon, interaktør vs. operatør, selger vs. megler 

Postulat: Behandlerens eget verdensbilde kan sammenfalle eller motstride pasientens og vitenskapens verdensbilde i den grad at det kan få en betydelig innvirkning på pasientens prognose og vitenskapens gyldighet. 

Kunnskapskategori 6: Forskningsrelaterte aspekt 

Stikkord: evidensbasert praksis, kvantitativ vs. kvalitativ forskning, vitenskap vs. filosofi 

Postulat: Forskning skal ikke gi svar på alt, men kunnskap om forskningsrelaterte aspekt vil gi det mest vitenskapelig plausible svaret. 

Kunnskapskategori 7: Samfunns- og sosialmedisinske aspekt 

Stikkord: Medikalisering, kostnadseffektivitet, etikk vs. moral 

Postulat: Å fortelle at idealtilstand ikke er lik normaltilstand krever opparbeidelse av tillit og vil avløse kapasitet til mennesker utenfor normaltilstand. 

Smerte er et ikke-lineært og flerdimensjonalt fenomen hvor kompleksiteten oftest øker over tid. Det blir derfor ofte paradoksalt hvis man forsøker å eliminere langvarige smerter med en lineær og endimensjonal tilnærming. Et overdrevent fokus og uforbeholden tillit til manuelltekniske ”verktøy” fra både pasienter og behandlere kan i så måte føre til et reduksjonistisk syn på veien til god helse. Det er derfor viktig å minnes at i tillegg til å beherske det manuelle håndverket, må fysioterapeuter fortsatt være tydelige utøvere og formidlere av et biopsykososialt bevegelsesparadigme som evner å bruke en dynamisk resonneringsmodell som dekker alle de 7 kunnskapskategoriene.

Sigurd Mikkelsen, Momentum helse. Følg meg på min fagblogg og på twitter 

» Vis regler for kommentarer

Regler for kommentarer

  1. Diskuter sak, ikke person, og skriv helst under med fullt navn.
  2. Fysioterapeuten har redaktøransvar for alt som publiseres.
  3. Rasistiske, sjikanerende og andre uønskede innlegg vil bli fjernet.
  4. Meld gjerne fra om innlegg du synes er upassende til fysioterapeuten@fysio.no
Kommentarer ved hjelp av Disqus

Nyheter

Les mer

Fag og vitenskap

Les mer

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten